Særlig i Oslo er bilavgifter, veibygging og kollektivtrafikk et viktig tema i valgkampen. Hvis man virkelig vil løse miljøproblemet knyttet til bil, er oppskriften å gjøre bilen billigere å kjøpe og eie, men dyr å bruke. Merkelig nok finnes det ikke en politiker som vil debattere dette forslaget.

Jeg, og noen til, har lenge forsøkt å få politikere til å debattere et meget enkelt tiltak som vil gjøre det billig å eie bil (sosialt meget klokt), men dyrt og bruke den (klimavennlig). Det vil føre til at kollektivtrafikken blomstrer opp og vi vil være såre fornøyde med å bruke buss, trikk og tog fordi vi sparer penger. Og hvis vi kjører privatbil like mye som før, skal det heller ikke koste oss mer penger. Jeg foreslo det første gang i 2002, men møtte total stillhet i det politiske miljø. De eneste som reagerte var alle som æresskjelte meg fordi jeg ville øke bensinprisen. Men siden debatten er i gang i igjen, kaster jeg på nytt inn forslaget:

Øk drivstoffprisen, innfør veiprising over selvangivelsen og rushtidsavgift, men fjern alle andre bilavgifter.

Frekt å sammenligne med Stockholm

Det foregår for tiden en debatt i Oslovalgkampen om man skal innføre rushtidsavgift for å få ned trafikken inn til byen. De som ønsker det, sammenligner dette med suksessen det har hatt i Stockholm. Der innførte man en såkalt trengselsskatt 3. januar 2006. I testperioden falt trafikken inn til byen med 22 %. Innbyggerne sa senere ja i en folkeavstemning til å gjøre ordningen permanent. Og alle jubler. La oss innføre dette i Oslo også, sier de som jubler mest.

Men la oss tenke oss litt om. Har man andre bilavgifter i særlig grad i Sverige? Nei, de har ikke det. Jeg har nettopp sjekket prisen for en helt ordinær familiebil i Sverige og Norge. En bil som i Sverige koster omlag 260 000 norske kroner, koster omlag 420 000 kroner i Norge. Forskjellen er i det store og hele den ekstreme norske engangsavgiften på nye biler.

Bilavgifter kan i hovedsak deles i to grupper:
1. avgifter uavhengig av bruk: engangsavgift, omregistreringsavgift, årsavgift og mva
2. bruksavgifter: drivstiffavgift, bompenger, veiprising og rushtidsavgift

Myndighetene har de siste årene flikket litt på avgiftsystemet for bil. Men hovedprinsippet står fortsatt: Bil i Norge er avgiftsbelagt etter ett bærende prsinipp: Mest mulig penger til statskassen. Det fører til at det er lagt så høye avgifter man kan på alt.

Mitt forslag går ut på å fjerne avgifter som ikke er knyttet til å bruke bilen (årsavgift, engangsavgift, omregistreringsavgift osv) og øke avgiftene på å bruke den (drivstoff, veiprising, bompenger osv). Det er fullt mulig å legge avgiftene på å bruke bilen, ikke på å eie den. Og da kan vi sammenligne oss med Sverige.

Men en slik endring ønsker ikke politikerne. Dagens regjering opprettholdt eieavgifter ved siste revisjon. Men siden man beregner dem litt anderledes enn før, kalte de dem grønne.

Det er juks, men det fører til at politikerne kan slynge om seg med bomull og fint miljøprat.

«Billig» å bruke bilen
I forhold til å eie bil, er det relativt sett billig å bruke den. Prisen pr kjørte kilometer faller jo mer du kjører.

Da er det jo ikke underlig at folk velger å bruke bil til jobben. Stiller arbeidsgiver med parkeringsplass, er det billigere å kjøre bil enn kollektivt for svært mange. Dette er neppe intensjonen med de ekstreme bilavgiftene.

Bilen forurenser
Jeg deler bekymringen i forhold til miljø og bilbruk. Biler forurenser, derfor bør vi kjøre mindre.

Forurensning er ikke bare det som kommer ut av bilens eksosanlegg. Det er også støy, støv, ulykker og død, enorme arealer som ødelegges med veier, og at den enes bilbruk hindrer den andres fremkommelighet.

Derfor er det å lage engangsavgifter basert på CO2-utslipp, slik regjeringen nå har gjennomført, bare å løse en bitteliten del av problemet. Det vil bli kjørt like mange kilometer som før, men med biler som kanskje slipper ut marginalt mindre usunn eksos.

Flytt avgiften til bruk
Ønsker regjeringen at vi skal kjøre mindre, er det en enkel vei å gå. Det er å fjerne avgiftene for å eie bil, og øke dem for å bruke bil.

I klartekst betyr dette å fjerne eieavgiftene, og heller øke bruksavgiftene (bensinavgift, veiprising, eller for eksempel en avgift pr kjørte kilometer).

Regner man godt på dette, vil man kunne lage et system som gjorde at den enkelte betalte om lag like mye som før gitt samme kjørelengde.

Kan velge å spare
Men den enkelte kan velge å spare penger ved å kjøre mindre. Uten eieavgifter blir det langt billigere å eie bilen. Det er først når du kjører at statskassen blir fylt opp.

Dermed får vi alle et økonomisk motiv til å bruke trikk, buss eller tog. Da vil staten tjene mindre, men samtidig oppnår vi enorme positive gevinster som følger av mindre biltrafikk.

Og folket sparer penger. I stedet for å bli pisket på kollektive transportmidler, henges det en økonomisk gulrot over hvert sete på bussen.

Her er de typiske motforestillingene:

Distriktsfiendtlig? Nei, om man kjører like mye som før, er situasjonen uendret. Ergo er det ingen som får det verre. Man kan ikke stoppe kloke endringer fordi noen, men ikke alle, får det bedre, så lenge ingen får det verre.

Fordelingsfiendtlig? Uviktig, men løsbart om man vil. Velger man for eksempel å innføre en avgift pr kjørte kilometer, kan avgiften økes med vekt, motorvolum, utslipp eller andre faktorer. Dermed kan man opprettholde en brannskatt på de med best økonomi og de største bilene.

Turistfiendtlig? Dette er noe de fleste kjørende i Europa er vant til. Bompenger og veiprising griper om seg.

Småbarnsfamiliefiendtlig? Kanskje, men å drive familiepolitikk med bil- og miljøavgifter virker litt underlig. Og det er i hvert fall ikke familievennlig at nybilprisen er så høy, at småbarnsforeldre ikke har råd til å kjøpe de sikreste bilene.

For store problemer knyttet til omlegging? En slik omlegging kan gjøres over mange nok år til at skadevirkningene blir minimale. Forteller man nøyaktig hva man vil gjøre og når man vil gjøre det, kan vi forbrukere, bilbransjen og andre involverte omstille oss gradvis.

Staten taper penger hvis folket oppfører seg miljøvennlig? Ja, og så?

Mitt poeng er ikke å snekre sammen et bilavgiftssystem som har vanntette skott og fiks ferdige beregninger. Da må jeg å låne byråkratene i Finansdepartementet en stund.

Men jeg synes vi skal ha en redelig debatt om en veldig viktig sak, nemlig trafikkaoset i Osloområdet og de miljøproblemene dette innfører. Å sammenligne Sverige med Norge bare på en bitteliten del av bilpolitikk, er uredelig så lenge man ikke vurderer totalbildet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende