Om pensjonistenes rett til å bruke sine egne verdier.

Jeg holder en del foredrag rundt om. Det er en fin måte å komme i kontakt med folk på. For en stund siden holdt jeg et foredrag for en pensjonistforening der jeg snakket om økonomi, arv og ulike tilbud du får fra banker og forsikringsselskaper. Jeg tok opp hvordan man på sine eldre dager kan «spise opp litt av egen bolig» ved å låne opp på den og bruke pengene. Jeg mener dette er en glimrende måte for dem med lave pensjoner, men forholdsvis store boligverdier, å kunne nyte en mer sorgløs pensjonisttilværelse. Det er mange eksempler i dagens pensjonistgruppe som har jobbet hardt hele livet, men ikke nødvendigvis har veldige gode pensjoner. Men om ikke pensjonen deres har fulgt den økonomiske utviklingen, har de ofte boliger som har gjort det. Så der sitter de med store boligverdier, men unner seg fint lite fordi de må få pensjonen til å strekke til.

Etter å ha snakket varmt om dette, var det en meget oppegående tilårskommende dame på første rad som rakk opp hånden. Hun fortalte at hun hadde gjort dette. Lånt noen hundretusen på boligen og koste seg med pengene. Men, sa hun, barna hennes synes ikke dette var en veldig god idé. Hun hadde fått kjeft av sønnen, kunne hun fortelle. Da ble det unison nikking i lokalet. Flere bekreftet at en slik reaksjon regnet også de andre med hvis de bega seg inn på undertegnedes oppskrift.

«Jeg har levet mitt liv blant arvinger og kjeltringer. Av disse to gruppene velger jeg meg den siste.», sa en tingsrettsdommer da han gikk av med pensjon. Det er nok en del sannhet i dette. Mulighet for, og fordeling av, arv, får frem det verste i mange. Jeg mener dette er noe dagens gamle skal se bort fra. En gjennomtenkt og god strategi for å bruke noe av boligverdiene på seg selv, er noe jeg mener arvingene ikke har noe med. Du kan lese om hvordan man gjøre det her.

For noen år siden så jeg et innslag i TV-nyhetene som har brent seg fast. Reporteren intervjuet en gammel dame i en stor leilighet på Frogner i Oslo. Det var jul, damen var minstepensjonist og innslaget handlet så vidt jeg husker om fattigdommen i Oslo. Hun hadde ikke råd til å varme opp hele leiligheten, så kjøkkenet var det eneste rommet i leiligheten hvor pusten ikke ble til synlig røyk. Og matstellet var slett. Seansen var trist. Og den var ekstremt trist all den tid damen var rik. Ikke rik på løpende inntekt, men rik på boligverdier. Med hundre og ettellerannet kvadratmeter i ett av Oslos dyreste boligområde, satt hun trolig på en bolig verdt mer enn 7 millioner kroner. Da er det dobbelt meningsløst å spise kattemat på julekvelden.

Jeg sier ikke at pensjonistene skal ta store sjanser og låne så mye at man oppleverer ruin på sine siste dager. Det finnes gode bankprodukter der man legger inn store sikkerhetsmarginer og som gir garantier for å få bo i egen bolig livet ut. Det er fullt mulig å bruke opp litt av boligverdiene på seg selv. Det er nemlig ingen forskjell på om du har spart opp 5 millioner kroner i form av en bolig, eller om du har spart de opp på en bankbok. Begge deler er fruktene av den innsatsen du har gjort gjennom livet. Og boligen kan enkelt gjøres om til likvider som du kan bruke på deg selv. Det bør ikke være forskjell på å ta ut og bruke opp noe den oppsparte boligverdien, eller å ta ut noen penger fra bankkontoen for å bruke opp dem. Ett forhold er at den eldste generasjonen har gjort seg fortjent til det. Men viktigere, det er tross alt deres egne penger. Arvinger har ingen rett til å legge seg opp hvordan generasjonene over dem disponerer sine egne penger.

De aller fleste føler likevel et ansvar for å overlate verdier til neste generasjon. Det ligger i den norske bondekulturen at gården skal overlates i bedre skikk enn den var da man selv overtok. En slik nøysomhetskultur har selvfølgellig mange gode sider ved seg. Og mange har et ønske om å hjelpe sine barn og barnabarn med økonomien. Ergo finnes det en mellomting mellom å måtte spise kattemat på julekvelden og utsagnet til denne livsglade pensjonisten: «Når jeg dør, skal arvingene føle ekte sorg. Jeg skal være blakk!»

Tips oss hvis dette innlegget er upassende