Dette bør dere snakke om på Soria Moria 2. Om aksjesparing, pensjonssparing og penger syltet ned i bolig.

Nordmenn er og blir dårlige på sparing. Stort sett dreier sparingen vår seg om å sylte ned penger i egen bolig og hytte. Og velger vi noe annet, er det stort sett banken eller noen grumsete spareordninger som eksempelet var med strukturerte produkter. Vi mangler den gode tradisjonen for å spare i rene og gjennomsiktelige produkter som tilfører næringslivet kapital.

Vårt sparemønster skaper to problemer. Det ene er at for mye penger blir sluset inn i boligmarkedet, det andre er at det derfor blir for lite penger som tilfaller næringslivet for å skape ny vekst og velstand i nasjonen. Uten privat kapital, ender vi med at staten eier alt. Staten eier for mye allerede, det offentlige hadde en eierandel på Oslo Børs ved utgangen av 2008 på om lag 40 %.

Jeg finner to løsninger som kan duge, og for meg henger de sammen:
1. Innfør en nasjonal eiendomsskatt
2. Gi folk en mulighet til å frivillig utvide Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP) og innfør en ny Aksjesparing med skattefradrag-ordning (AMS).

Det er to grunner til at bolig er favoritten. Vi må ha et sted og bo, og bolig er grovt skattefavorisert. Boligen har lav formuesverdi, det er fullt rentefradrag på lånet, du kan leie ut deler av boligen skattefritt og det er ingen gevinstskatt ved salg. Siden vårt system er slik, kan du ikke spasere gjennom livet uten å kjøpe bolig. Dermed priser vi våre boliger deretter. Når alle bruker det de kan på boligkonsum, blir det mindre igjen til annen sparing.

Det er på høy tid å gjøre noe med dette. Jeg mener vi bør innføre en felles boligskatt som er lik over hele Norge. Etter at skatt på fordelen av å bo i egen bolig forsvant, har den kommunestyrte eiendomsskatten spredd seg som et ukontrollert virus over det ganske land. Problemet er at den varierer fra kommuner uten eiendomsskatt til kommuner med eiendomsskatt. Og de som har, praktiserer ulike skattesatser og takseringsregler. Etter mitt syn bør denne skatten ramme likt uavhengig av hvilken kommune du bor i. Det er uansett et inntektsfordelingssystem mellom kommunene som gjør at det må oppleves urettferdig for dem som bor i en kommune med eiendomsskatt når penger blir flyttet mellom kommunene. Og jeg mener at vi bør skattlegge bolig rett og slett for å gjøre andre spareformer mer attraktive. Det er ikke bra for et samfunn å legge all sin sparing i ett formuessgode. Det gjør oss mer sårbare. Hvis vi fikk sving på annen sparing, for eksempel sparing i aksjer, ville vi tilført flere private bedrifter mer privat kapital som vil gavne alle fordi det skaper arbeidsplasser og velstandsutvikling.

Jeg er helt sikker på at dette ønske om å øke en skatt, er noe den rødgrønne regjeringen ikke har noe i mot å innfri. Jeg tviler derimot på at de er like interessert i å innfri del to: Nemlig å innføre skattefradrag på annen sparing.

Ideelt sett burde alle skattefavoriseringer blitt fjernet. Et system med lavere skattesatser er trolig bedre. Men det synes ikke mulig å få til den optimale løsningen. Derfor mener jeg det er klokt å vurdere særlig to skattestimulerte ordninger spesielt:

1. Åpne opp for å fylle på OTP frivillig. OTP = Obligatorisk Tjeneste Pensjon.

De som er aller dårligst stilt, har en ganske ynkelig tilleggspensjon gjennom arbeidsgiver. De aller fleste arbeidsgivere, som ikke hadde pensjonssystem fra før, har valgt en innskuddsordning for sine ansatte. Arbeidsgiver må minst avsette 2 % av den enkelte arbeidstagers lønn inn på dennes pensjonskonto. Mange har valgt minimumsordningen. Sammenligner vi med en ordinær offentlig 66 % ordning, settes det av om lag 10-15 % av den ansattes lønn pr år. Forvaltningen er gjennomsiktig i det den enkelte tilbyder av OTP har ulike fond arbeidsgiver sammen med arbeidstagerne kan velge å la pengene gå inn i. I og med at systemet er på plass, er det svært enkelt å la den enkelte utvide innskuddet selv. Hvis bedriften setter av 2 % og du synes det lite, mener jeg at du selv burde kunne velge å avsette mer. Trekket bør gjøres av din bruttolønn. Det er dette som er ordningens skattegode. Dermed setter du ubeskattede midler inn på pensjonskontoen din, og må skatte av pengene når de kommer til utbetaling. For arbeidstagerne er dette glimrende. For staten bør skattekostnaden kunne oppveies av at en slik spareordning virkelig vil motivere til sparing, og at fremtidens pensjonister derfor blir mindre økonomisk avhengig av staten. Det er også glimrende i forhold til å allokere penger dit de gjør mest nytte for seg. Det er ordningen og ikke valget av spareobjekt, som gir skattefordelen. Et slikt system er dessuten mer oversiktelig. Det vil kun være to pensjonskontoer du trenger å forholde deg til, folketrygden og OTP. Velger man å utvide en slik OTP, kan man samtidig fjerne andre private ordninger som IPS. Denne ordningen er svært uoversiktelig, er mindre gunstig og kan faktisk ende som et gedigent tapsprosjekt avhengig av hvor stor din pensjon blir på utbetalingstidspunktet. For forsikringsbransjen bør ikke det bety så mye i og med at de vil få mer OTP-penger i stedet.

2. Innfør Aksjesparing med skattefradrag (AMS).

Vi har hatt det tidligere. Denne ordningen skrus sammen ved at man for eksempel får et skattefradrag på 20 % av beløpet man det enkelte år skyter inn i et aksjefond eller enkeltaksje, mot at man binder pengene i ordningen i 3 eller 5 år. Dette gavner næringslivet gjennom å reise kapital. Men like viktig er det at det bidrar til å spre sparepenger og gjør husholdningene mindre avhengig av utviklingen i boligmarkedet.
Jeg tror at det å innføre slike spareordninger også ville dempet trykket i boligmarkedet ganske enkelt fordi det blir mindre penger å sluse inn i boligmarkedet hvis man bruker noe av sin disponible inntekt i en slik spareordning. Og det mener jeg er utelukkende en fordel.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende