Å passe på å bare ramme byene når man øker en skatt, er byfiendtlig. Det er dobbelt byfiendtlig når man vet at distriktene har et uttall ordninger som virker til deres skatte- og avgiftsmessige gunst.

Jeg er for mer skatt på bolig mot å redusere andre skatter. Men jeg er ikke for å hamre løs på befolkningen i byene. Og det er nettopp det man gjør hvis man nå over natten skal legge boligers markedsverdi til grunn for formuesskatt på bolig. Såpass viselig og distriktsvennlig har man innrettet det nye takseringsregimet for bolig at man legger inn et durabelig bunnfradrag som gjør at det bare er dem med de dyreste boligene som rammes. Og dem finner man i byene. Det er nok ikke så mange som vil merke stor forskjell i denne omgang, men regjeringen har her skaffet seg et utall brytere å vri på for å øke formuesskatten nesten usynlig i neste runde. Og med et markedsbasert verdifastsettelsessystem, vil enhver slik senere justering ramme de med de dyreste boligene. Og alt annet likt, vil de dyreste kvadratmeterne befinne seg i en by.

Kort fortalt vi din bolig få en ny verdi basert på hvordan type bolig det er (leilighet, delt eller enebolig), når den er bygget (antagelig slik at nyest er mest verdt) og soneinndeling. Det siste vil si at man bruker prisstatistikk så detaljert som mulig, og verdsetter i forhold til kvadratmeterpris i sonen boligen ligger. Departementet har allerede sendt ut en pressemelding der de hevder at dette ikke er en byskatt fordi man har eksempler på at dagens system har underlige utslag også innad i byene. For eksempel at ligninsverdien i snitt er høyere på Stovner enn på Frogner, enda Frogner har mye høyere boligpriser. Det er nok riktig, men det er samtidig et særtilfelle. Det er vanskelig å vri seg unna at et mer markedsorientert verdifastsettelsessystem for bolig vil over tid bety at boliger i bystrøk stiger kraftig i formuesverdi relativt til distriktene. Og innfører man samtidig et høyere bunnfradrag, vil de fleste som rammes av skatteskjerpelsen bo i en by.

Men det er vel retteferdig? Byfolka har jo høyere boligverdi og dermed høyere formue når lånet er nedbetalt, og burde jo betalt skatt deretter. Ja, hvis resten av systemet også likebehandlet kostnad og verdi uavhengig av hvor du bor. Men det gjør det ikke. Kostnadene for nesten all infrastruktur er dyrere på bygda enn i byene. Det henger sammen med at kostnaden pr snute faller når mange bor tett. Eksempler på dette er strøm, bredbånd, telefon og kommunale tjenester som vann og avløp. Likevel er prisen for slike tjenester om lag lik på bygda som den er i byene. Den viktigste grunnen til at det er slik, er myndighetsfattede vedtak som pålegger utbyggere av infrastruktur å ta omlag samme pris over hele landet. En annen grunn er at kommunene har et inntektsfordelingssystem der kommunene med de store skatteinntektene (kommuner der det bor mye folk) blir fratatt skatteinntekt og pengene blir fordelt til kommuner med lavere skatteinntekt (kommuner der det bor mindre folk). Videre har man særskilte skattefradragsordninger for å bo i utkanten, i skattesystemet opererer man med et fradrag for Finnmark og Nordland. Og man har særskilte subsidieordninger som fraktsubsidier av drivstoff i enkelte regioner. Ser man på strøm, fører for eksempel subsidier til at strømprisene er betydelig lavere i Finnmark og Nord-Troms sammenlignet med Sør-Norge.

Et særtrekk ved å bo i byene, er at boligprisene er mye høyere. Ikke fordi boligene nødvendigvis er så mye større og finere, men rett og slett fordi etterspørselen er høyere enn tilbudet. Det fører til at tomt og gamle planker prises mye høyere i byen enn på bygda. For å få lov å kjøpe en slik bolig, må man med andre ord låne mye mer penger. Men siden vi har et relativt utjevnende inntektssystem i Norge, langt over halvparten av oss har jobber der lønnen fastsettes i sentrale lønnsoppgjør, bruker byfolket en uforholdsmessig større andel av lønnen på å håndtere bokostnader gjennom livet. Nå ønsker man å gjøre dette forholdet enda skjevere ved å straffe byboerne med høyere formuesskatt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende