I dag er det rentemøte. Renten kommer trolig til å bli satt opp. Og som vanlig rundt rentebeslutninger dukker spørsmålet om å binde renten eller ikke opp.

Statistikken viser at andelen lån med fastrente kryper oppover selv om andelen fortsatt er svært lav. Sentralbanksjefen har offentlig gått ut og ment at norske husholdninger bør binde renten. Jeg har tidligere skrevet at jeg synes det er et merkelig ønske fra sentralbanksjefen all den tid det fratar ham styringsmulighet.

Dette poenget, som vi i Dine Penger har vært opptatt en stund, er senere også omtalt i The Economist som skriver i sin utgave fra 22. August: «Rentekutt i Norge og Australia er mer potente enn rentekutt i eurosonen eller USA fordi flytende rente på lånet er mer vanlig: flere husholdninger får større disponibel inntekt når rentene faller.»

Mitt fokus på fast vs flytende ligger på det prinsipielle planet. De fleste er mer opptatt av tjene/tape. Dette er et rent veddemål der ingen av oss har noen krystallkule. Det vil si dette blir flaks eller uflaks. Men la oss svinge innom aspektet tjene/tape. Sentralbanksjef Gjedrem var på forsiden av VG og anbefalte fastrente 12. Februar i år. Mye tyder på at han traff planken perfekt. Eller rettere sagt, VG traff planken. Gjedrem har ment lenge at langt flere bør velge fastrente. Og planken de traff var å peke på at fastrenten trolig nådde sitt bunnpunkt rundt disse tider. Samme dag støttet jeg synet om at fastrenten sannsynligvis var i bunnen på dette tidspunktet.

I Dine Pengers redaksjon diskuterte vi dette og skrev en artikkel der vi sto frem med våre valg. Jeg valgte flytende med fortsatt prinsipiell begrunnelse selv om jeg understreket at fastrentenivået var fristende lavt. En kollega valgte fast fordi han mente det ville gi lavest rente over de neste årene. Selv om ingen foreløpig har tjent på at de bandt renten i februar i år, tyder mye på at de vil gjøre det og min kollega kan le av meg.  Den gangen kunne du binde inn en rente i fem år, litt avhengig av hvilken eksakt dag du bandt og i hvilken bank, på mellom lave 4,4 % og 4,8 %. Den flytende renten har vært billigere i perioden etter dette. Og den kommer til fortsatt å ligge under fastrentenivået lenge ennå om ikke noe helt spesielt skulle skje. Rentemarkedet anslår at du først vil begynne å tjene på å ha bundet renten i februar 2009 mot slutten av 2010. Med andre ord om lag 2 år etter at du valgte å binde. Men da er det tre år igjen av bindingsperioden, og jeg tror at de som traff den absolutte bunnen i fastrentemarkedet i februar 2009 kommer til å tjene på rentebindingsbeslutningen når femårsperioden går ut årsskiftet 2013/2014. Hvis ønsket er å velge fast eller flytende fordi man vil gjette hva som blir lavest rente i bindingsperioden, kan det å ha bundet renten i februar 2009 vise seg å bli et meget godt valg.

Men dette er flaks. Ingen og slett ikke denne skribenten, kan vise til at de har spådd riktig renteutvikling over tid. Og det er først om 4 år vi får den endelige fasiten på om det var flaks å binde renten i februar 2009. Det skal tas mange rentebeslutninger innen den fasiten kan trykkes. 

Jeg mener fortsatt at de aller fleste bør tenke prinsipielt. Og for dem som tåler at renten svinger, noe som gjelder de aller fleste, betyr det flytende rente. Da er du med ned når du trenger det, og blir med opp når du tåler det. Motsatt kan du risikere å binde inn en høy rente, og ikke være med ned når krisen er et faktum og du virkelig trenger lav rente. Sommeren 2008 da Gjedrem fortsatt økte renten, kunne du binde inn en femårs-rente til om lag 7 %. I og med at Gjedrem har understreket at han vil ha opp andelen fastrente uavhengig av hva renten er til enhver tid, anbefalte han også rentebinding sommeren 2008 selv om ikke VG trykket rådet på forsiden den sommeren. Jeg tror ikke de som bandt på dette nivået føler at de har hatt flaks.

Hvis du derimot ikke tåler at renten stiger over det nivået du kan binde den til i dag, må du etter mitt syn tenke like prinsipielt og velge fastrente.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende