Finansportalen.no lanserte i dag to tjenester: kredittkortbarometeret og smålånsbarometeret. I og for seg helt ok tjenester, men med et ekstremt fokus på effektiv rente. Jeg skal komme tilbake til hvorfor jeg ikke er så opptatt av effektiv rente på små lån.

Det som er svært oppsiktsvekkende, er hvordan tjenestene er solgt inn. Vi skal få hjelp til å velge riktig i julestria, heter det i pressemeldingen fra Finansportalen.no. Hæ? Lånene det er snakk om er kredittkortgjeld, forbrukslån, MC-lån, båtlån og billån. Det er spenstige julegaver Finansportalen.no tenker seg under treet i år.

De skriver videre i sin pressemelding at de ønsker at du som bruker skal finne ut om din økonomi tåler et forbrukslån eller et trekk på kredittkortet. Mitt svar: Lurer du på det, så har du ikke råd.

Ny barne- og likestillingsminister, Audun Lysbakken, har neppe lest pressemeldingen før den er sendt ut. Han er sitert på: – Nå blir det lettere å finne ut om man virkelig har råd til å ta jula på kreditt.
Dette varsler om nye takter fra regjeringen. Det er så jeg lurer på om Lysbakken har drukket for mye gløgg. Så lenge du har råd, kan du altså ta jula på krita. Mitt svar: Du skal ikke ta jula på kreditt. Ingen bør ta jula på kreditt. Da bør du heller gjøre julen billigere. Jeg innser at det høres svært protestantisk og snusfornuftig ut, men julen dreier seg om mer enn penger og fine gaver.

Jada, barna bør få gaver og god mat, men det må ikke bety at julen skal koste det hvite ut av øyet slik at du skal slite med kredittkortregningen hele neste år. Jeg mener det er en ekstrem misforståelse at det er flaut å avtale et kostnadsnivå på gaver og returgaver som passer den enkeltes lommebok. Det er dertil like lite flaut å fortelle sine barn og nærmeste at andre har mer penger og at de derfor har råd til å kjøpe finere gaver. Det som er skikkelig flaut, er å gå til grunne i kort-gjeld og forbrukslån. Da risikerer du å bli hengt ut for hele Norge av Hallgeir Kvadsheim i “Luksusfellen”.

Jeg har ingenting i mot at man trekker kortet, jeg gjør det selv meget flittig i desember fordi jeg synes det er en praktisk måte å betale på. Dessuten får du litt gratis kreditt, rabatter, kjøpeforsikring og ekstra sikkerhet ved ulik handel. Men regningen skal selvfølgelig betales i sin helhet ved første og beste, eller i verste fall andre, anledning. Hvis du ikke klarer å betale kredittkortgjelden din etter lønn i januar eller februar, og må skyve den foran deg langt utover i 2010, så la kortet bli i lommeboken er mitt råd.

Og det er grunnen til at jeg ikke er hysterisk opptatt av renten på kredittkort. Om renten er effektivt 20 eller 30 %, er ikke det som avgjør om du farer lukt i konkursen. Det er nemlig ikke renten du kommer til, eller skal, slite med å tilbakebetale. Det er lånebeløpet som problemet. Trekker du kredittkortet for 15 000 kroner i desember, vil du måtte betale den regningen om lag midt i januar. Hvis du ikke har råd til det, vil den neste regningen i februar bli om lag de samme 15 000, men da tillagt en rente på ca 247,5 kroner (hvis du f eks har Eurocard). Skjønner? Det er ikke de 247,5 kronene som er problemet, det er de 15 000. Og når du kommer til den neste måneden, vil rentesaldoen være kommet opp i 499 kroner. Fortsatt er det de 15 000 kronene du ikke har råd til. Selv etter ett år, og så lenge skal du uansett ikke skyve regningen din foran deg, er rentesaldoen fortsatt ikke det største problemet. Da er den blitt om lag 3200 kroner. Fortsatt er det de 15 000 kronene som er hovedproblemet.

Jeg sier ikke at det er uvesentlig hvilken rente du har på kredittkortet ditt, du skal selvfølgelig velge så billig som mulig. Men en del andre faktorer er minst like viktig når du velger kredittkort. Jeg sier at kredittkort ikke skal brukes for å låne penger over tid, nesten uansett beløp. Da har du et problem, og det problemet bør du sørge for å ikke ha.

Når det gjelder MC-lån, billån, båtlån og litt større forbrukslån, mener jeg det også bør være produkter for de helt spesielt interesserte i helt spesielle tilfeller. I hovedsak skal slike løft i privatøkonomien finansierer gjennom ledig sikkerhet i bolig. Men man skal passe på å forsere nedbetaling av boliglånet etterpå slik at man minst holder tritt med kapitalgodets verdiforringelse. For noen få, for eksempel unge uten bolig og som ikke får med foreldrene på laget, kan likevel et billån være aktuelt. Men ikke fordi det snart er jul.

Og ett poeng til som er viktig i denne vurderingen. Januar er selve definisjonen på blåmandag. Regninger har en lei tendens til å hope seg opp ved inngangen til et nytt år. Jeg sjekket historiske kontoutskrifter i nettbanken, forøvrig en glimrende oppfinnelse, og mye tyder på at januar og februar er måneder der mange faste kostnader forfaller til betaling.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende