Hvorfor får ikke folket lov å forvalte sine pensjonspenger slik staten gjør?

Desember er måneden da forsikringsselskapene selger alt de kan av pensjonssparing. Det er ikke så rart fordi IPS (Individuell Pensjon Sparing) er det eneste spareproduktet som har direkte skattefordeler. Og som kjent, skattefordeler er noe det norske folk vet å sette pris på. Deadline for sparing er nyttårsaften, derfor satser selskapene aggressivt på dette salget nå.

IPS kommer i to varianter. Den ene er en såkalt IPS Link som i praksis betyr at du setter pengene dine inn i de fondene du vil. Denne selges av både forsikringsselskap og fondsforvaltningsselskap. Her settes pengene dine inn i ulike verdipapirfond, og du får avkastningen som aksjefondet gir. Du kan i enkelte år dermed får negativ avkastning.

Den andre varianten av IPS er solgt kun av forsikringsselskapene. Da blir pengene plassert i forsikringsselskapet totale pengebinge som er en samling av verdipapirer, renter og aksjer, samt eiendom. Her er selskapene tvunget til å gi deg en garantert rente pr år. Denne er for tiden på 2,75 %.
Fint, tenker du kanskje. Helt feil, sier jeg. Litt tabloid kan vi si at garantirenten kun er en garanti for lav avkastning. Historien har vist at det fører til at forsikringsselskapene må selge aksjer billig, og først kjøpe dem igjen når de er dyre.

Hvis det bare var IPS som ble underlagt en slik garantirente, ville ikke problemet vært så stort. Her har du jo et valg. Men garantirenten gjelder også for fripoliser. Jeg komme tilbake til hva en fripolise er under. Men først litt mer om denne garantirenten.

Garantirenten er en meningsløs beskrankning som til alt overmål er innført for å øke forbrukerrettighetene. Tanken er at en garantirente gjør forvaltningen av pengene mindre risikabel og dermed øker tryggheten for din pensjon. Effekten er at den påfører deg kun dårlig avkastning.
Her snakker vi evighetsperspektivet

I nesten alle sammenhenger der langsiktig forvaltning av penger er på dagsorden, er vi enige om at det er klokt å ta risiko. Og det kan også selskapene som forvalter private pensjonsmidler gjøre. Men de må hele tiden passe på at avkastningen tilsvarer minst garantirenten. Hvis selskapet plasserer pengene i aksjemarkedet, betyr det at de må selge seg ut når markedet faller brutalt. Og det tar lang tid før de er tilbake i markedet igjen. Historien har vist at aksjeandelen for forsikringsforvaltning er størst når markedet er på toppen, og lavest når markedet er på bunnen. Alternativet til å selge seg ut av aksjemarkedet for å redde garantirenten det enkelte år der aksjemarkedet faller mye, er å ta av egenkapitalen til selskapet eller be om mer penger fra eierne. Da er valget enkelt. Sparerne får svi. Garantirenten er en effektiv garanti for lav avkastning og derfor dårligere pensjon. Husk at sparing i et så langt perspektiv kjemper mot kraften i inflasjonen og lønnsveksten, det krever en god nominell avkastning.

La oss svinge innom oljefondet
Siden oljefondet er langsiktig forvaltning av penger, er Finansdepartementet og regjeringen hellig overbevist om at det er klokt å sitte stille i båten selv når aksjemarkedet stuper. Det synet deler Dine Penger. Derfor opprettholder de målet om aksjeandel på 60 %. Det betyr at de faktisk kjøper aksjer når markedet faller. Men hva om de hadde en garantirente på 2,75 % i året? Hvis man skulle opprettholdt strategien om langsiktig aksjesparing, måtte man fylt oljefondet med et hundretalls friske milliarder i 2008 da børsene stupte. De pengene er det ikke så lett å finne, og derfor skjønner Finansdepartementet at en garantirente for oljefondet er uklokt. Veien er ikke lang til at de burde skjønt at forvaltning av private pensjonsmidler egentlig er temmelig lik. Oljefondet heter sogar Pensjonsfond Utland. Tidsperspektivet under spareperioden er lang, man burde få ta mer risiko for å bedre avkastningen og dermed pensjonen, og man burde også der få lov til å sitte stille i båten. Men det får man ikke lov til fordi man har innført en misforstått forbrukerrettighet gjennom den antikvariske garantirenten.

Stort problem for fripoliser
De aller fleste fripoliser stammer fra en opparbeidet pensjonsrettighet i et arbeidsforhold. Bytter du jobb, vil pensjonsavtalen du hadde i den gamle jobben «lukkes» og pengene som er oppspart på dette tidspunktet omdannes til en fripolise. Dette skjer også hvis pensjonsordningen på jobben endres vesentlig. Går bedriften over fra ytelsesordning til innskuddsordning, som er svært aktuelt, omdannes den gamle rettigheten til en fripolise.

Fripoliser er et ekstremt lavinteresseprodukt innenfor privatøkonomien. Det er både trist, og litt underlig. For svært mange, særlig siden vi stadig bytter jobb og pensjonsordning, vil nemlig fripoliser utgjøre hovedtyngden av din pensjonsinntekt utover det du får fra folketrygden. Pr i dag har om lag 500 000 nordmenn cirka 100 milliarder kroner stående i fripoliser.

Kan flyttes
Fripolisen kan flyttes fritt. Kjempene Storebrand og Vital forvalter opp mot 90 % av disse pengene. Utfordreren til disse, er Nordea, Gjensidige, Spb1 og Silver.
Hvorfor er det ingen som bryr seg?
Det er mange forklaringer til at få flytter fripolisen, og at Storebrand og Vital får lov å regjere uten for mye innblanding. De viktigste er nok at pensjon for de fleste er laaaangt unna og at du heller ikke må ha et aktivt forhold til fripoliser. Men viktigere er det at selskapene har laget sitt eget nærmest ugjennomtrengelige språk og uforståelige kontoutskrifter. På kontoutskriften for fripoliser omtales for eksempel kostnader som «administrasjonsresultat» (!) og «depositum», din oppsparte verdi kan omtales som «teknisk reserve» og «brutto matematisk verdi», avkastningen går under navn som «overrente» og «tilført i samsvar med forsikringens beregningsgrunnlag». Her har Finansdepartementet meget å ta tak i.

Men selv om du ikke gidder å bry deg med å flytte fripolisen, bør selskapet i alle fall ha mulighet til å gi deg god avkastning. Det er det kun de små som har i dag. Silver er et eksempel på et selskap som har lovet sine kunder at selv om markedet faller, vil de gå til eierne å be om mer egenkapital for å dekke opp garantien til kundene sine fremfor å selge aksjer.

Garantirenten har overlevd seg selv. Finansdepartementet bør la folket få forvalte sine egne penger slik som man forvalter oljefondet. Fjern garantirenten!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende