Bruk av penger handler mye om hvordan vi tenker i forhold til penger og pengenes verdi. Bevisste forbrukere har normalt en mer ryddig og solid privatøkonomi.

Via den glimrende bloggen på New York Times til Steven D. Levitt og Stephen J. Dubner, forfatterne bak de like glimrende bøkene Freakonomics og Superfreakonomics, kom jeg over et foredrag om hvordan man kan bli mer bevisst hvor mye penger man egentlig bruker.

Dan Ariely, Professor i adferdsøkonomi ved Duke University, foredrar om tre måter å tenke på som vil hjelpe deg å redusere forbruk i hverdagen (se videobloggen her). Det er mulig noen vil oppleve dette som å slå inn en åpen dør, men en uformell test i kantinen fortalte meg at vår bevissthet rundt mengden penger vi bruker varierer fra total sløvhet til nærmest sykelig god kontroll. 

Her er et lite resymé av tankene hans:

1. Automatisk fjerning
Penger tilgjengelig er det lett å bruke. Derfor må du gjøre pengene mindre tilgjengelige. Mange har en sparekonto der pengene trekkes rett etter at du har fått lønn. Pengene blir fysisk borte fra lønnskontoen, og gjør dem vanskeligere å bruke. Pengen er jo ikke forsvunnet, du har enkel tilgang til dem, men siden de de står på en annen konto eller i et fond eller lignende finnes det likevel en mental sperre for å bruke dem. Mentalt har du fjernet dem fra kategorien ”penger jeg kan bruke den neste måneden”. Øker du den faste avsetningen, vil du med andre ord trolig bruke mindre og spare mer. Så lenge du reduserer beholdningen av ”penger jeg kan bruke den neste måneden”, vil du automatisk tenke deg bedre om hver gang du bruker penger fordi mengden penger satt av til forbruk rett og slett er mindre.

2. Tenk på penger som noe konkret, ikke abstrakt
Penger er kanskje den oppfinnelsen som har gitt menneskeheten mest glede i form av effektivitet og velstand. Uten penger hadde jeg vanskelig kunnet sittet her og skrevet. Jeg måtte enten ha dyrket eller gjetet min egen mat, eller jeg måtte ha brukt hele dagen i dag på å finne en eller flere jeg kunne byttet 100 kg poteter med slik at jeg kunne få mel, tomater, kjøtt, ost og en flaske rødvin til pizzaen i kveld.

Men når vi gjør fruktene av vår innsats mer abstrakt, altså som penger og ikke som poteter, blir det ikke like enkelt å se hvor mye svette det ligger bak hver krone du forbruker. Og da blir det vanskeligere å vurdere om du virkelig vil kjøpe støvlettene for 1500 kroner, eller eventuelt utsette dette forbruket til noe som vil gi deg enda mer glede for de samme pengene på et senere tidspunkt. Professoren foreslår at du lærer deg til å tenke alternativ verdi hele tiden. Støvletter til 1500 kroner er kanskje nettolønn for en eller to arbeidsdager. Alternativt kan du for de 1500 kronene få 2 dager av den ukeslange sydenturen du kunne tenke deg å ta i februar, eller kaffe latte på hjørnet de neste 50 dagene. Nå blir det litt enklere å vurdere hva du helst vil ha.

3. Øk smerten ved betaling
Jo mindre smerte du føler når du betaler, jo mer penger bruker du. Og jo mindre kontakt med betaling, jo mindre smerte føler du. Kredittkort, sier Ariely, er en glimrende oppfinnelse for å redusere smerten ved betaling. Du trekker kortet, og vet at du først om opptil halvannen måned faktisk må betale regningen. Dette poenget treffer nok mange av oss hardt. Det er lett å gjennomføre et kjøp med kredittkortet, det er jo ”lenge til regningen skal betales”. Det er i alle fall lett å ”glemme” kjøpet etterpå. Pengene er jo ikke forsvunnet ut av kontoen din. De ligger som en gjeldspost du ikke må ha et forhold til før kravet dumper ned i postkassen eller nettbanken din. Det blir litt mer smerte hvis du bruker debetkortet. Da trekkes pengene direkte fra kontoen, noe du også fanger opp mentalt. Du vet at de pengene nå er brukt og ikke lenger tilgjengelige. Den største smerten, sier Ariely, får du ved å bruke kontanter.

Jeg blogget om kredittkort og julestria tidligere i uken. Tankene over er kanskje nyttige å ha med seg inn i en periode hvor de aller fleste bruker penger som om de vokser på trær. Men det er ikke dermed sagt at lommeboken skal snøres igjen. Det å spare, betyr å utsette forbruk. Det virkelige vanskelige problemet knyttet til eget forbruk, er å finne ut når og på hva dine surt opptjente penger skal brukes til for å gi deg mest glede og nytte. Det svaret er det bare det enkelte individ som har.

Hvor bevisste er leserne på sitt eget forbruk? Hvordan tenker du når du står i butikken, varen blinker fristende mot deg og kredittkortet er innen rekkevidde? Kommentér gjerne saken under.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende