Islands president vil spørre folket på Island om de ønsker å betale pengene de skylder til særlig Nederland og England. Jeg har et annet forslag: Hva med å spørre Islendingene om de vil fusjonere med Norge, så kan vi ta regningen over oljefondet?

Situasjonen på Island er alvorlig. Den islandske stat må rydde opp etter at nasjonens bankvesen gikk amok og kastet seg ut i gjeldsfinansiert oppkjøpsraid i Europa som førte til et bankvesen som på toppen hadde lånt inn og ut penger tilsvarende mange ganger nasjonens BNP. Statsgjelden er skyhøy, valutaen har kollapset, islendingene, mange av dem med gjeld i utenlandsk valuta, har fått mangedoblet sin private gjeld og et faretruende antall ser ingen annen utvei enn å emigrere. Det ser unektelig mørkt ut for den stolte nasjonen.

«Buy land, they’re not making it anymore», sa Mark Twain. Kanskje skal vi likegodt tilby islendingene en fusjon. Å slå sammen de to landene begynte som en spøk i kantinen. Men kanskje det både er en interessant og gjennomførbar idé for begge parter. For Norge er det åpenbart attraktive ressurser på Island, både mennesker og natur. Vi får innlemmet flere godt skolerte og hardt arbeidende innbyggere, naturressurser og ikke minst noen fiskeressurser som med fornuftig forvaltning bare vil stige i verdi. Og hvis vilkårene er riktige, kanskje det til og med er interessant for islendingene. De 320 000 innbyggere får ordnede økonomiske forhold og en ny start. Det åpenbart vanskelige er å måtte gi fra seg sine nasjonale symboler. Men det får i så fall bli opp til innbyggerne på Island å vurdere. Er det nok å beholde sin egenart og fortsette som stolte individer slik bergenserne er det?

En åpenbar fordel for Island med et slikt grep, er at landet blir en del av en mer robust enhet. Som en bitteliten og åpen økonomi har landet alltid slitt med store svinginger i økonomiske forutsetninger. Prisen på fisk har gjennom år veid svært tungt. Selv om næringsstrukturen er litt mer diversifisert i dag, vil Island som selvstendig nasjon alltid leve med risikoforhold som er betydelig mer utfordrende enn større land. Valutaen er sårbar, noe som er et meget stort problem for et land som bytter omtrent alt de produserer i det de konsumerer.

Det bør heller ikke by så store formaldemokratiske problemer å få det til. Island kan innlemmes i Norge som Norges 22. fylke og 431. kommune. Det blir i så fall den nest største kommunen i Norge med et folketall på om lag 320 000. I Oslo kommune er det 575 000 innbyggere, Bergen har 252 000. Alle tall pr 1. januar 2009. Som kommune kan Island beholde parlamentarismen slik man praktiseres den i Oslo Bystyre. Presidenten på Island kan omdøpes til ordfører, statsministeren til byrådsleder, regjeringen til byråd og alltinget til bystyret. Så vil Island som fylke sende sine representanter til Stortinget. Hvor mange representanter må bli et forhandlingspørsmål. Hordaland med omlag like mange innbyggere, har 15 plasser i dagens Storting.

Selv om Island formelt ble helt uavhengig fra Danmark i 1944 og derfor kanskje har en naturlig partner der, har Norge og Island som geografiske områder en felles historie lenge før Danmark kom på banen. Island ble kolonialisert fra Norge på 800-tallet. Det var en Islendingen Snorre som ga oss vår historie og identitet i tidlig middelalder. I tillegg er vi nå, sammen med lilleputtstaten Lichtenstein, partnere i EØS-avtalen.

Island har ikke bare fisk. Sannsynligvis kan man utvikle enorme menger fornybar energi på øya. Og er det noe Norge har vist at vi er god på, er det jo å utnytte naturgitte ressurser for å skape energi. I tillegg er det store muligheter for å finne olje og gass på sokkelen som kanskje i fremtiden blir lønnsomt å utvinne. Her kan det være mye å hente på å samle kunnskapen i de to nasjonene og skape store synergieffekter. Problemet for Islendingene er at de har stilt seg i en gjeldsposisjon som vil hemme utvikling av nye næringer i lange tider fremover.

Har vi råd til det? Det er litt uklart hvor stor gjeld den islandske nasjon har pådratt seg. I enkelte kilder estimeres det helt opp til 700 milliarder norske kroner. Men det må, så vidt jeg kan skjønne, være avhengig av hvilke verdier det er i konkursboene etter det fallerte bankvesenet. Til informasjon, det norske oljefondet er nå om lag jevnstort med vårt eget BNP, om lag 2600 milliarder. Fusjonen vil uansett gjøre et solid innhugg i oljefondet. Spørsmålet vi kan stille oss er om vi skal investere oljeformuen i Coca-Cola aksjer eller Island? Å følge Mark Twains råd om å investere i landområder har gjennom historien vist å være smart.

Det du nå har lest, er selvfølgelig helt urealistisk. Men det trenger ikke være en dårlig idé av den grunn. Det er en besnærende tanke om det kunne oppstå en vinn-vinn situasjon for begge parter.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende