Aftenposten har i dag en sak om utenlandske fond solgt gjennom norske banker, som blir tatt med etikkbuksene nede. Flere av fondene til store internasjonale, og særlig amerikanske, forvaltere, har plassert kundenes penger i selskaper som lager klasevåpen, atomvåpen, driver grov miljøødeleggelse eller er blitt tatt for å bryte menneskerettigheter som f eks forbud mot barnearbeid.

Som kunde havner du uforvarende opp i dette. Du er prisgitt at pengene dine forvaltes av et miljø som har samme etiske standard som deg selv. Du kan nemlig ikke i forkant vite hva forvalteren planlegger å gjøre med pengene dine. Først når du får se beholdningsoversikten over aksjene i fondet ditt, det skjer i praksis når du får en kvartalsrapport, er det mulig for deg å finne ut hvilke selskaper du nå er deleier i. Og da er det for sent. Forvalteren kan meget vel siden forrig rapport ha satt pengene din i selskaper som du absolutt ikke vil ha penger i.

En enkelt løsning er å selge seg ut når du blir kjent med at fondet driver litt illeluktende business på dette området. Men da kan du faktisk tape penger. En meget god grunn for å spare i fond, er nettopp at du skal bli sittende fordi du aggregerer skattekreditt. I det øyeblikket du selger med gevinst, utløses skatteplikten og dermed drar du ikke lenger nytte av skattekreditten du har opparbeidet. Over tid betyr det faktisk en god del avkastningsprosenter. I tillegg til å miste skattekreditten, må du ut med et nytt sett gebyrer for å komme deg ut av ditt gamle fond og inn i et nytt. Derfor er det viktig at du på forhånd velger et fond der sjansen er størst for å slippe å havne i en situasjon som både plager samvittigheten og lommeboken din. En god måte å sikre seg best mulig, er å velge norske forvaltermiljø. Det er tre gode grunner for det:

1.    For det første er vi i Skandinavia trolig kommet lengre en andre på dette området. Etisk forvaltning har stått på agendaen her siden man tidlig på 90-tallet introduserte såkalte miljøfond. I Norge har vi dessuten oljefondet som prisverdig har prioritert arbeidet med å unngå å investere i selskaper som driver uforsvarlig i forhold til gitte etiske rammer. Oljefondet har et eget etikkråd som avgir innstilling til Finansdepartementet om selskaper man bør holde seg unna. Her kan du lese mer om fondet etiske retningslinjer og her har du listen med begrunnelse over selskaper man ikke går inn i. De fleste norske forvaltere følger svartelisten til oljefondet mer eller mindre slavisk.

2.    Norske forvaltermiljøer har historisk vært gode. Flere norske forvaltermiljøer har mottatt internasjonale priser for sin forvaltning av kundenes penger. Det er med andre ord ingen grunn til å tro at norske forvaltere er dårligere enn utenlandske kolleger i øvelsen å skape avkastning for sine kunder. Ser vi på kostnadssiden, som kanskje er det eneste objektive kriteriet som sier noe om fremtiden, er det enkelt å finne norske fond som kan konkurrere på pris med utenlandske fond. I gjennomsnitt har det vært hevdet at norske fond er dyrere enn sine utenlandske konkurrenter. Men snittet er kun interessant hvis du velger i blinde. Det er enkelt å finne svært billige norske fond som er fullt på høyde med det du finner utenfor Norges grenser, speiselt indeksfond, og det er også enkelt å finne fond som historisk har vist at de forsvarer en noe høyere kostnad. Merk at dette ikke er et argument mot lavere kostnad i fond. Dine Penger har alltid påpekt at særlig forvatlningshonorarene i fond bør ned. Og det skjer først hvis kundene flokker seg om de billige indeksfondene eller kun velger de fondene som beviser at de fortjenerer et høyere honorar.

3.    Den tredje gode grunnen er avstand og kontroll. Det er tross alt langt fra Rakkestad til New York. Sitter forvalteren din i Oslo, Stavanger eller Bergen, er veien kort for å stille de kritiske spørsmålene. Det er den ikke hvis forvalteren din sitter i New York, Singapore eller London. Dessuten arrangerer norske fondsforvaltere jevnlig møter med kundene sine rundt om kring i landet. Her får du møte dem som faktisk forvalter pengene dine og kan få dem i tale.

Det mest forbausende med oppslaget til Aftenposten, er at DnBNOR, Fokus og Nordea fortsatt selger fond som driver fishy business. Både fordi en del av disse fondene har en broket forhistorie på dette området, og fordi norske forvaltere ikke trenger å skamme seg over den avkastning de har skapt for kundene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende