Så lenge man kan dekke seg bak klimaalibiet, er det nesten ingen grenser for hva man kan slippe unna med. Skattekåte miljøforkjempere minner mest om måkene som Odd Børretzen sang om. Det er ikke fiskeslo de skal ha, skal ha, det er dine penger.

Sist ute var Klimakur 2020. En statlig oppnevnt etatsgruppe som skal danne grunnlaget for regjeringens klimapolitikk. Denne uken la gruppen frem sitt sluttdokument. Fra tiltak rettet mot transportsektoren, kan vi lese:

«Det er derfor benyttet transportmodellberegninger til å beregne effekten av alternative tiltakspakker, som omfatter utbygging av kollektivtransport alene eller i kombinasjon med sterke avgiftsøkninger på bil- og/eller flytransport. Dobling av drivstoffprisene for personbil, dobbel takst i bomringene i de største byene, utbygging av intercitytog, økt frekvens på langrutebusser og halvering av kollektivtakstene, gir et beregnet reduksjonspotensial på inntil 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Med doble flypriser øker potensialet til 1,4 millioner tonn.»

Jeg sier det igjen, de minner om måker. Skal ha, skal ha. Man regner rett nok på effekter av å kutte kollektivsatsene, men jeg tror ikke det blir fest i norske husholdninger av å halvere utgiftene til månedskort.

Kjøper du en ordinær bil i Norge, havner det om lag 200 000 kroner i statskassen. Dette er penger de aller fleste må låne. Jeg mener vi i Norge har en alle tiders mulighet til å gjøre noen meget gode grep som gir klimagevinster uten at statskassen vokser seg enda større. Jeg har mange ganger tidligere tatt til orde for å øke drivstoffavgifter og innføre mer veiprising, men det forutsetter at man kutter andre skatter og avgifter tilsvarende. Du kan lese om det for eksempel her og her. Det er mulig Klimakur 2020 kan dekke seg bak at det ikke lå i deres mandat å tenke i disse baner. Men de føyer seg uansett pent i rekken av forslagsstillere og utredere på klimaområdet. Så lenge man kan dekke seg bak sitt miljøalibi, kan skattepisken svinges uten blygsel.

Staten og kommunene lider ikke av pengemangel selv om man knapt hører annet enn klaging. Selv Norges rikeste kommuner klager over at det mangler penger. Vel, de rikeste kommunene i Norge er samtidig også blandt de absolutt rikeste områdene i verden. Og hvis ikke disse klarer å løse sine problemer, hvem skal da klare det? Det handler vel så mye om dårlig prioritering og manglende effektivisering slik den private delen av verdiskapningen må forholde seg til hver dag. Man kan jo spørre seg hvor effektivt og billig det er å ha tre myndighetsnivåer i Norge, hvorav ett av dem består av 430 kommuner.

Jeg mener klimaforkjemperne ødelegger sin gode sak ved gang på gang å komme med autoritære forslag som typisk går ut på forbud og mer penger i statskassen. I det siste er et pågått en diskusjon der man ønsker stramme inn muligheten for å parkere i sentrum av byene. Du og jeg skal piskes på bussen. Og når de gjelder forslagene om å gjøre det dyrere å bruke bilen, synes de velmenende måkene ikke å ha oppdaget at staten allerede tar inn 30 milliarder kroner i året på rene fastavgifter på bil. Hvis ønsket kun er at vi skal opptre mer miljøvennlig, ligger det klart i dagen at man kan dreie disse 30 milliardene over fra dagens passive eieavgift til en bruksavgift.

Jeg er helt sikker på at det norske folk vil være med på en miljødugnad hvis folket oppleverer at foreskrevne tiltak ikke er autoritær tvang eller bare enda en skatt eller skatteøkning. Hvis man sa til det norske folk at vi planlegger å halvere prisene på biler (fjerne eieavgiftene), men doble prisen på å bruke den (drivstoffavgifter og f eks veiprising), kunne man fått gehør. Jeg tror ikke man møter forståelse hvis man kun sier halvparten, nemlig at det bør bli dobbelt så dyrt å kjøre bil. Og er det noe som må til for å kutte klimautslipp, er det nettopp forståelse og aksept i befolkningen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende