Etter å ha sett Harald Eias programserie «Hjernevask» på NRK, slår det meg at vi i felleskap over skatteseddelen kanskje holder oss med mye daukjøtt som får lov å kalle seg forskere. Det er muligens greit nok å ha dem gående som forskere i stedet for på arbeidsledighetstrygd, men det er ille hvis useriøse og uvitenskapelige stemmer skal få påvirke samfunnsutviklingen.

Du kan se de tre programmene som hittil er vist her.

Jada, mange av forskerne Eia viser frem har klaget sin nød i debattspaltene om hvor forferdelig de er behandlet av Harald Eia og NRK. Men det hjelper ikke stort at de kanskje ikke har fått sagt alt de ønsker å si, eller at Eia har vært litt slem med dem når han klipper og setter dem opp mot særlig forskere fra USA og England. For de har vel sagt det som blir vist på skjermen? Og det er et såpass dårlig bilde på forskning at det blir pinlig. Hvis de vi til nå har møtt er representative for de grener innen norsk forskning Eia har beveget seg inn, kan Sigbjørn Johnsen finne mange millioner kroner som kan brukes bedre.

Eia har valgt en teknikk der han først intervjuer norske forskere som kategorisk fastslår ett eller annet. Og gjennomgående ler de av utenlandske forskere med et motsatt syn. Særlig har dette dreid seg om spørsmål knyttet til om biologi er en forklaringsvariabel som påvirker de valg vi tar.

Så reiser Eia ut i verden og intervjuer noen av dem som de norske forskerne ler av. Gjennomgående får jeg et meget godt inntrykk av dem vi møter i England, Skottland eller USA. Sikkert fordi Harald Eia har bestemt seg for å fremstille dem på en god måte. Men enda viktigere, de har i det minste et tallmateriale å vise til. Selvfølgelig burde vi ha ettergått tallmaterialet deres, men det kan vi ikke. Vi må stole på at de har hentet det inn på en forsvarlig vitenskapelig metode. Og det finner jeg ikke så vanskelig av to grunner:

  1. Flere av dem har base ved institusjoner det oser troverdighet av. Sett utenfra, er ikke ”å jukse med tall” det første jeg tenker på når jeg ser et intervju med en professor tilknyttet Trinity College ved universitetet i Cambridge. 
  2. De er ikke bombastiske. De har snarere behandlet sitt eget tallmateriale med litt ydmykhet. Og de innrømmer for eksempel at de ikke har svaret på hvor mye biologi spiller inn på hvilken seksuell legning man har, men de mener å kunne påvise at biologi i det minste spiller en rolle. 

Det er når Eia returnerer til Norge, at vi igjen møter bombastiske forskere. Utenlandsk forskning om at biologi for eksempel kan være med å forklare kjønnsrollemønstre blir avfeid av norske forskere som spekulativt og uinteressant, sogar provoserende og umoralsk. Men det er her jeg mener Harald Eia gjør det viktigste i denne programserien, nemlig ved å spørre: Har du tallmateriale som underbygger ditt syn? Ingen av dem som hittil er blitt intervjuet har kunnet dokumentere et solid vitenskapelig grunnlag for sine bombastiske uttalelser. I gårsdagens program prestert en kvinnelig forsker, jeg skal spare henne for å nevne navn, å svare: ja, slik var det ikke for meg. Når Eia presser henne på at hun kun drar slutninger ut fra seg selv, legger hun til sine venner. Jeg rødmet av skam på hennes vegne.

De norske forskerne vi har møtt virker å respresentere alt annet enn det forskning bør være, nemlig en nysjerrig søken etter sammenhenger. Alt som strider mot deres forutinntatthet, avfeies som vissvass.

Nesten uansett hva man mener om Eias programserie, hans metoder og kanskje også skjev vinkling, har han sannsynliggjort et potensial for å spare offentlige utgifter uten at det skader samfunnet målbart. Sigbjørn, dette bør du få statsråden til i alle fall å se på. Her kan det tenkes at du kan du spare millioner.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende