I den siste tiden har det politiske fokuset vært enten på statens inntekter, det vil si at skattene må opp, eller på at statens utgifter, det vil si velferden, må ned. Men det finnes en annen løsning. Den er det ingen politikere som synes opptatt av.

 Uhyre sjelden blir det stilt spørsmål om vi kan utnytte ressursene som allerede er bevilget bedre. Ingen bedrifter overlever uten at de kontinuerlig gransker sin virksomhet, og forsøker å effektivisere driften. Hvorfor vil ikke regjeringen forsøke å ta ut effektiviseringspotensial i den offentlige administrasjon og tjenesteproduksjon?

Et godt eksempel er forvaltningsstrukturen. Vi har tre nivåer, stat, fylke og kommune. Trenger vi tre nivåer? Og trenger vi virkelig 430 kommuner?

Her skal du få en quiz. I Trondheim ligger Norges største frittstående borettslag, nemlig Risvollan borettslag. Spørsmålet jeg vil at du skal tenke på er: Hvor mange av Norges 430 kommuner tror du har færre innbyggere enn dette enkeltstående borettslaget i Nardo bydel i Trondheim? Tenk litt før du ser svaret som kommer rett under tabellen.

Slik fordeler kommunene seg på innbyggere:

Antall innbyggere Antall kommuner Prosent
0-1 000 27 6 %
1 000-3 000 135 31 %
3 000-5 000 74 17 %
5 000 – 10 000 88 20 %
10 000 – 20 000 55 13 %
20 000 – 100 000 46 11 %
over 100 000 5 1 %

Svaret på quizen er 151! Hele 35 % av alle norske kommuner har færre innbyggere enn vårt største borettslag!

I Risvollan borettslag er det 1113 leiligheter. Forutsetter vi at det bor 2,5 i snitt i hver leilighet, betyr det at det er 2800 innbyggere i dette ene borettslaget. Av Norges 430 kommuner, har 151 (35 %) av dem færre enn 2800 innbyggere. Det mener jeg forteller en god del om hvor dyrt vi har organisert forvaltningen av offentlige ressursallokering. Det er vel ingen som mener at Risvollan boretttslag burde vært en egen kommune med ordfører, kommunestyre, kemner og organiseringsansvar av kommunale tjenester?

Det er gjort mange analyser på dette området, og de fleste konkluderer med en innsparing samlet for kommune-Norge i milliardklassen ved å redusere antall kommuner kraftig. Det vil bety mindre penger til administrasjon, og mer penger til tjenesteproduksjon. Men det skjer ikke. Hva er grunnen til at regjeringen ikke griper denne muligheten til å utnytte ressursene bedre? Tross alt har finansministeren i et halvt år har skremt oss med hvor mye han må tvinge sine statsråder å spare inn på budsjettet i 2011. Og SV truer oss med at velferdsstaten raseres hvis ikke skattene økes. I det perspektivet er det mer enn underlig at ikke regjeringen kaster seg begjærlig over de effektiviseringsmulighetene som finnes. Og særlig de som ligger så klart i dagen som vår dyre kommunestruktur. 

Svaret er trolig regjeringspartner Senterpartiet. Dette er nemlig et av partiets hjertesaker. De er mot kommunesammenslåing. Det er i og for seg ikke så rart, all den tid partiet som kun fikk 6,2 % av stemmene ved siste stortingsvalg har om lag 20 % av landets ordførere. Betydelig færre kommuner vil naturligvis føre til at Sp mister et betydelig antall ordførere, og følgelig også makt. Argumentet til Sp er at de vil hegne om lokaldemokratiet. «Vi har tillitt til innbyggerne og tror at de sjøl kan bestemme over egne kommunegrenser» skriver partiet på sine nettsider. Jeg tror partiet glemmer noe viktig. Det er ikke lett å ha tillitt til beslutningstagere så lenge de selv ikke plukker opp regningen, men sender den til felleskapet i form av å etterspørre stadig større overføringer.

Ad lokalt demokrati. Er det ikke mer sannsynlig at det blir mer lokalt kameraderi enn lokalt demokrati når innbyggerantallet i kommunen er på størrelse med et par vennekretser?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende