Derfor forblir rentene lave, Euroen billig og nordmenn har flaks igjen.

Det koker i europeisk økonomi. Kort fortalt og veldig forenklet er dette den greske tragedie: Hellas har levd over evne lenge, blant annet er pensjonsalderen langt ned på 50-tallet. Landet har en stor uoffisiell økonomi som gir lav skatteinngang. Den greske stat har tatt opp stadig mer lån for å holde hjulene i gang. Men siden man i eurosamarbeidet har regler om hvor høy andel av bruttonasjonalproduktet statsgjelden kan være, burde dette vært oppdaget mye tidligere. Men Hellas har gjennom smarte finansoperasjoner klart å skjule sin stadig økende statsgjeld. Nå er statistikkjukset kommet til overflaten. Rundt midten av mai forfaller en stor andel av gjelden til betaling. Da må Hellas ha nye lån. Det er det naturlig nok få som har lyst til å gi dem. Krisen er akutt.

I helgen ble det klart at EU og det internasjonale pengefondet (IMF) gir Hellas et kriselån, men krever streng budsjettdisiplin i retur. Det betyr at goder grekerne har bevilget seg, blir borte. Tiltak den jevne greker naturlig nok misliker og er i stand til å si fra om. Mye tyder på at greske myndigheter har mye å hente på å øke den generelle skattemoralen. I helgen beskrev New York Times en temmelig laber skattemoral i den greske befolkningen.  I artikkelen forteller blant annet en talsperson fra det greske finansdepartementet at det i fjor bare var noen få tusen som oppga inntekter over omlag 750 000 norske kroner. Med over 11 millioner innbyggere og en forholdsvis godt synlig rikdom mange steder, virker det mildt sagt lite sannsynlig at det er så få som tjener over dette nivået. Et annet eksempel i NYT er historien om et velstående område i Athen der 324 innbyggere hadde krysset av i sin selvangivelse at de eide et svømmebasseng. Antagelig i forbindelse grunnlaget for formuesskatt og/eller eiendomsskatt. Da myndighetene studerte satellittbilder tatt av området, talte de 16 974 basseng!

Den jevne tysker, som i og med Tysklands størrelse i EU, har fått i oppgave å redde Hellas, misliker naturligvis sterkt å betale mer skatt for å finansiere greske goder tyskerne selv ikke unner seg. Men uten hjelp fra EU og det internasjonale pengefondet (IMF) ville ikke Hellas klart å betjene gjelden sin til markedsrenten særlig lenge. Og hadde Hellas sluttet å betjene gjelden, får alle som har lånt grekerne penger store problemer. Det gjelder særlig europeiske banker. Uten hjelpen landet fikk i helgen og høyst sannsynlig også gjennom ytterligere lån, kunne den greske tragedien bli en ny finanskrise.

Bak Hellas, står andre land i kø med store gjeldsproblemer. Portugal, Italia og Spania er foreløpig de mest aktuelle kandidatene til å overta krisestafettpinnen. Dog har de litt mer tid til å rydde opp før krisen er akutt.

Konklusjon: Uansett hva som skjer fremover, vil mange land i Europa stå overfor noen beinharde år der de må kutte i offentlige utgifter og øke skattene for å nedbetale gjeld. Lav veksttakt med et tøft arbeidsmarked, betyr lave renter i Europa lenge ennå.

Hva betyr det deg for deg? Flaks igjen. I alle fall på kort sikt og i alle fall for alle som har gjeld. Riktignok er mange land i Europa viktige handelspartnere for Norge. Vi vil selvfølgelig få merke lavere veksttakt i europeisk økonomi. Men norsk økonomi er solid. Om vi skulle få det litt vanskeligere, kommer vi tross alt fra svært lave arbeidsledighetsnivåer. Og norske myndigheter har både vilje og pengene til å ansette flere i offentlig sektor. Resultatet er at kronen styrker seg, særlig mot Euro. Det bremser renteøkningene her hjemme. Men i tillegg har du, som nevnt og målt mot resten av verden, høy og trygg inntekt fordi arbeidsledigheten er lav. Du kan få mange euro for kronene dine i sommer. Og du kan bruke dem i land der etterspørselen faller og prisene er lave. I år blir det deilig å være norsk i Europa. Hvis flyene går, da.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende