I dag kan Drillo pynte på sin allerede fabelaktige statistikk som landslagstrener når Norge møter Ukraina til landskamp på Ullevål. Hva er det med den mannen som på nytt har laget gull av gråstein?

Bevist 100 ganger at han er best: Drillo mottok gullklokke som bevis på at han har vært trener for det norske landslaget i 100 kamper. For et eventyr han har skapt for oss som er mer opptatt av fotball enn sunt er.
Bevist 100 ganger at han er best: Drillo mottok gullklokke før kampen mot Montenegro som bevis på at han har ledet det norske landslaget i 100 kamper. (Foto: Scanpix)

Jeg gratulerte fotballforbundet og Nils Johan Semb med ansettelsen av Drillo som landslagstrener her. Fotballforbundet fikk ros for god seniorpolitikk og at de tør å satse på en mann hvis helseplager har vært meget godt dekket i mediene gjennom år.

Men først og fremst gratulerte jeg fotballforbundet med å ansette den beste treneren. I forball lyver tabellen sjelden. Tabellen under viser hvor oppsiktsvekkende god landslagstrener Egil Olsen er. Ikke bare er Drillo Norges suverent beste landslagstrener, han blir i tillegg  bare bedre og bedre.

  Kamper Seier Uavgjort Tap Mål for Mål mot Målratio
Drillos første periode 88 52 % 30 % 18 % 168 63 2,7
Semb 68 43 % 31 % 26 % 89 61 1,5
Hareide 58 41 % 31 % 28 % 88 65 1,4
Drillos andre periode 12 67 % 17 % 17 % 17 9 1,9

Drillos start i sin andre periode er faktisk så god at hvis han skal ned på Hareides nivå, trenger han ikke vinne en eneste av de neste syv kampene. Spiller landslaget tre uavgjort og fire tap i de neste syv, har Drillo like god (noen vil si dårlig) statistikk som Hareide.

Drillo ga fra seg landslaget etter sin første periode med 52 % seiere. Bare 18 % tap. Landslagene hans skåret 2,7 mål for hvert det slapp inn. Under Semb, ble alt dårligere. Seiersprosenten til Semb er langt under Drillos, og tapsprosenten langt over. Målratioen falt til 1,5 skårete mål pr mål sluppet inn. Under Hareide ble tallene enda verre. Hareides landslag vant enda færre av kampene og tapsprosenten steg. Målratioen fortsatte naturlig nok å falle.

Så overtar Drillo igjen. Og hva skjer da? Seiersprosenten går i taket. Hittil i sin andre periode, rett nok med få kamper spilt, er seiersprosenten mye høyere enn han hadde forrige gang. Og enda mer interessant, tapsprosenten faller umiddelbart i forhold til hva Hareide hadde prestert med omtrent de samme «beste menn». Målratioen stiger også ganske kraftig. Og det er bare han selv som har hatt bedre ratio i sin første periode.

Selv landslagsspillerne, som stort sett er de samme guttene som Hareide hadde til disposisjon, kan ikke forklare hva som har skjedd. Men forklaringen kan neppe være noe annet enn at den heter Egil “Drillo” Olsen. Jeg aner ikke hva han gjør, bortsett fra at mange sier han er ekstremt tydelig på hva han vil, det han vil later til å være veldig klokt, at han er en veldig god pedagog og at han får folk rundt seg til å tro det er mulig å slå alle. Det han gjør gir uansett vesentlig bedre resultater enn alle andre som har forsøkt. Husk at Drillo i oktober 1990 overtok et lag som ikke hadde prestert og derfor møtte betydelig mer kvalifisert motstand enn sine etterfølgere. I VM-kvalifiseringen foran 94-VM, hadde for eksempel Norge lagene Nederland, England, Polen og Tyrkia i gruppen. Tar vi bort San Marino som også var der, er denne gruppen kanskje bedre enn det man møter i selve VM-sluttspillet.

Da Drillo overlot pinnen til Semb, overlot han et landslag som var i verdenstoppen i følge FIFA-rankingen. De som husker tilbake, husker sikkert at vi møtte land vi knapt ante hadde et landslag før de dukket opp på Ullevål. Det betød, i alle fall i forhold til FIFA-rangeringen, enklere motstand for Semb. Likevel presterte Norge under Semb betydelig dårligere resultater alt i alt. Semb kan heller ikke skylde på bedre motstand fordi han kom til sluttspill. Drillo var i to sluttspill, Semb i ett. Hareide fortsatte Sembs dårlige trend selv uten å delta i sluttspill der man normalt møter den beste motstanden. Og de kan neppe heller skylde på materialet de har hatt å jobbe med. Drillo overtar i sin andre periode akkurat de samme guttene som har vunnet 41 % av kampene under Hareide. Under Drillo har de foreløpig vunnet 67 %! Tapsprosenten med det samme mannskapet faller fra 28 % under Hareide til 17 % under Drillo.

Det må være noe nærmest magisk med denne mannen. Vel har han gått på en smell eller to i sin trenerkarriere, Wimbledon er nærliggende å trekke frem. Men også i annen statistikk kan vi finne beviser på at Drillo er en trener for historiebøkene. Dine Penger har sett på alle sparkede trenere i norsk eliteserie fra 1990 og frem til idag. Det er snakk om 49 trenere som mer eller mindre frivillig har måttet forlate jobben på grunn av svake resultater. Vi har sett på gjennomsnittlig poengfangst for lagene før skifte og etter skifte. Det gir et bilde på om trenerskiftet var en suksess. (Alt dette fordi vi ønsket å finne ut om det var lurt å tippe på et lag som nettopp hadde sparket treneren.) Av disse 49 skiftene i norsk toppdivisjon, kan ingen sammenligne seg med suksessen Drillo skapte da han overtok Vålerenga i august 1998. Før Drillo overtok hadde Vålerenga skrapt sammen 0,71 poeng pr kamp. Med Drillo ved roret økte snittet til 1,63 poeng pr kamp. Ingen andre av de 49 trenerbyttene har hatt en effekt som er i nærheten av dette. Drillo kan lage gull av gråstein.

Det er kun kort tid til festen for oss fotballidioter begynner i Sør-Afrika. Der skulle vi gjerne hatt med Norge. Jeg kan ikke dy meg fra å tenke at vi hadde vært der hvis Drillo hadde fått overta før. Opprettholder Drillo sin gode statistikk, er vi med neste gang det arrangeres mesterskap. Da kommer Drillo til å få møte morgendagens motstander på nytt i mesterskapet som spilles i Polen og Ukraina. Så lenge Drillo orker, er Norge nemlig en fotballnasjon å regne med.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende