Investor Øystein Stray Spetalen helte i gårsdagen Dagens Næringsliv bensin på det flere håper skal bli likbålet til det kapitalistiske system. Jens Stoltenberg var ikke vanskelig å be, han står klar med fyrstikkene. Vent nå litt. Kanskje vi ikke skal tenne på riktig ennå. Intet annet system for organisering av samfunnet har gitt bedre resultater over tid enn nettopp det kapitalistiske system.

Å høre Spetalen beklage seg over det kapitalistiske system, er som å høre Arne Scheie klage over at det for mye fotball på TV. Stray Spetalen er blitt rik på grunn av det kapitalistiske system. Slik sett burde han kanskje hatt ekstrem troverdighet. Men det er litt vanskelig å få tak på hva han mener er galt med vår måte å organisere samfunnet på.

Han angriper blant annet hvordan man først reddet særlig det amerikanske bankvesen og dermed investorene, og nå senere hvordan EU særlig redder investorene som har lånt pengene sine til de såkalte PIIGS landene. Selskaper og stater bør få gå konk, skriver Spetalen. På den måten er det investorene som får blø, og ikke skattebetalerne som nå må plukke opp regningen. Dette er et litt billig retorisk poeng. Det er lett å være enig i at de «rike, nullskattebetalende og sleipe» kapitalistene bør få blø fremfor fellesskapet. Samtidig er det veldig vanskelig å overskue konsekvensene av et slkt valg. I og med at verdensøkonomien, markedene og investeringsproduktene er vevd sammen, er det uhyre vanskelig å vite hvem som til slutt måtte ta tapene hvis man lot konkursbølgen slippe fri. Og når de ulike aktørene i dette markedet, også privatpersoner, begynner å tvile på sin motpart i pengespørsmål, er systemkrisen snart et faktum. Og da er ragnarokk neste stopp. Hadde EU ikke stilt opp når hele systemet er i krise, ville vi trolig gått en trøstesløs økonomisk utvikling i møte.

Det kan tenkes at man kunne ha funnet andre metoder for å opprettholde tillit på, selv om man lot banker og land gå konkurs. Spetalen selv trekker for eksempel frem hvordan vi håndterte bankkrisen på begynnelsen av 90-tallet her i Norden. I korte trekk var det slik den gang at man nullet de private investorene, deretter gikk staten inn med kapitalen og drev bankene videre. I løpet av meget kort tid viste seg at dette skulle bli en eventyrlig investering for staten. Mange har senere ment at dette var et av tidenes ran fra private investorer. Det er lett å glemme det, men det er en del som tyder på at bankene den gang ikke var reelt konkurs. En av grunnene til at man kom til den konklusjonen, var at myndighetene blant annet endret kravet til egenkapitaldekning i bankenes regnskapsbøker. Når dette kravet økte, fremsto bankene på papiret som teknisk konkurs. Men, argumenterte statsmakten i etterkant, det var fritt frem for private investorer å være med videre. Noe som selvfølgelig var enklere sagt enn gjort, all den tid dette skjedde i en periode som best kan beskrives som en dampveivals på bobleplast. Boblene i mange markeder sprakk. De aller fleste som hadde hatt penger, hadde mer enn nok med å komme seg på bena igjen. Dessuten var mange av de private investorene i bankene helt vanlige mennesker som i stedet for å spare på høyrentekonto, hadde spart i bankaksjer. Utbyttene ga bedre avkastning enn rentene på konto og bankene var sikre som, ja nettopp, banken. Slik sett fikk et stort antall av aksjonærene i praksis nullet sin livslange sparing. 

Jeg synes overhodet ikke synd på pengeflyttere. Og jeg synes i alle fall ikke synd på ansatte kapitalistlakeier som drysser ofte ufortjente opsjoner og bonus over seg selv. Et nærliggende eksempel er Enron. Det skandaløse selskapet med en gjennomkorrupt ledelse som lurte omverden gjennom regnskapstriksing. Å legge skylden på det kapitalistiske system, synes å være litt på siden i denne sammenhengen. Dette er svindel og utroskap som vi har regler mot allerede. Dette handler kun om en dårlig kontrollfunksjon. Slik er det også med land som er i krise. Feilen er ikke å redde Hellas, men at man slapp dem inn i EU og ikke kontrollerte dem bedre i etterkant, sier Ola H Grytten, professor ved NHH til E24

Nettopp kontrollfunksjon er viktig. Markedsøkonomi og kapitalisme fungerer ikke uten en god dommer. Salige Adam Smith, mannen som ofte feilaktig fremstilles som skaperen av den uhemmede kapitalismen, var uhyre opptatt av at kapitalen og eierne måtte kontrolleres. For ham var markedet en genial konstruksjon for effektivt å distribuere varer og tjenester mellom aktørene og på den måten løfte folket ut av fattigdom gjennom deltagelse på like vilkår. Men han advarte kraftig mot eierne av kapital og produksjonsmidler. Fikk de møte hverandre uten kontrollører til stede, hevdet Smith at det første de ville gjøre var å konspirere mot markedet. Da ville de danne oligopoler for å holde prisene kunstig oppe og dermed berike seg selv.

Slik jeg leser Spetalen, er han opptatt å ha kort vei mellom kapitalen og prosjektene, bedriftene og investeringene pengene tilflyter. Det er jeg helt enig i er klokt. Mange av de såkalte geniale investeringsløsningene vi har sett eksempler på de senere år, er ren gift. Det jobber for mange smarte mennesker i investeringsbankene som masseproduserer for mange smarte opplegg. Dette er grunnen til at jeg heier på så rene investeringsløsninger som mulig. I bunn og grunn er det bare to måter å spare/investere penger på. Man kan enten bli eier gjennom å kjøpe aksjer, eller man kan låne bort pengene sine via innskudd i bank eller kjøp av obligasjoner. De lånte pengene bør siden tilflyte de gode prosjektene. Samtidig trenger man et annenhåndsmarked, børsen, for at det skal være mulig å få omdannet sine engasjementer til likvider hvis man trenger pengene til noe annet. Det burde kanskje stoppe der. For det er når de litt for smarte lager ulike derivater, altså veddemål på kursutvikling av de enkle og liketil aksjene, at det begynner å skli ut. Opsjoner og rentederivater blir skrudd sammen, pakket opp, hugget i biter, gearet opp med lån og solgt videre i en evig runddans med ett mål for øye: berike den eller de som selger. Her har myndighetene et ansvar. Her må markedet og aktørene kontrolleres. For det er ikke slik at middelklassen, som Spetalen er lei av at må plukke opp regningen via skatteseddelen, har vært mot kontroll av dette til nå. At dette har fått slippe fullstendig løs, skyldes mer et utslag av en dårlig kontrollmyndighet som alltid ligger et skritt bak.

Slik sett er det meget mulig at Spetalen har gode poenger. Jeg håper og tror han mener at vi skal frisere litt på det kapitalistiske systemet, og ikke kappe av det hodet. Men som med alt annet, det blir vridd og vrengt og brukt som avsenderen ønsker. Når selv kapitalisten later til å ønske å ta liv av det kapitalistiske system, får motstanderne av markedskreftene vann på mølla. Den mølla har vært tørr i mange år. Det bør den forbli.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende