Som vanlig preller kritikken av Skatteetaten som vann på gåsa.

Skatteetaten har fått sterk kritikk fra Riksrevisjonen. Og de sier at alt skal bli mye bedre. Igjen. Spørsmålet er hvor lang tid de skal få? Ikke veldig mye, for nå går det på troverdigheten løs.

Riksrevisor Jørgen Kosmo kommer med besk kritikk av Skatteetaten. (Foto: Riksrevisjonen/Ilja C. Hendel)

Riksrevisor Jørgen Kosmo kommer med besk kritikk av Skatteetaten. (Foto: Riksrevisjonen/Ilja C. Hendel)

I går presenterte Riksrevisor Jørgen Kosmo en knusende kritikk av hvordan selvangivelsen behandles i Norge. Riksrevisjonen har gått gjennom skattebehandlingen for selvangivelsen for 2006, 2007 og 2008. De har funnet at Skatteetaten gjør for dårlig kontroll av grunnlagsdataene for selvangivelsen, og at det er risiko for at like saker behandles ulikt. Både om man skal betale skatt eller ikke, eller hvor mye skatt man eventuelt skal betale.

At dette faktisk skjer er ikke noe som kommer overraskende på Dine Penger. Hvert år rundt selvangivelsestider får vi tilbakemeldinger fra fortvilede skattebetalere som har fått feil på sine preutfylte selvangivelser, og når skatteoppgjørene kommer får vi tilsvarende meldinger fra folk som ikke skjønner hvorfor fradrag er underkjent når naboen har fått det.

Dette var en av grunnene til at Dine Penger i sin tid var meget skeptisk til leveringsfritaket – nettopp fordi folk ble passivisert. For her er systemet med skattekort og selvangivelse ganske sleipt:

Skattekortene er laget slik at man betaler litt for mye skatteforskudd gjennom hele året. Dette for å ha en viss sikkerhetsmargin. Når man kommer til selvangivelsen, får de aller fleste penger igjen. Av de som fikk skatteoppgjøret i juni i år, fikk f.eks fire av fem penger igjen.

Og da er faren at man tenker på denne måten: De får selvangivelsen i posten, ser at de får penger igjen – og dermed er det  ingen motivasjon til å sjekke tallene. Når man i tillegg slipper å levere selvangivelsen hvis man mener alt er riktig, er det lett å la seg passivisere. Men det er farlig også av en annen grunn, nemlig at du er strafferettslig ansvarlig for tallene som Skatteetaten har samlet fra ulike kilder. 

Da er det godt vi har Riksrevisjonen! De har gått inn i materien og sjekket om alt er riktig. Og de er altså ikke fornøyd med det de fant. Kritikken er sterk og god.

I det store samfunnsbildet er det viktig at dette oppdages og settes søkelys på. Det er derfor underlig at omtrent alle politikere er fraværende i denne debatten. Skattesystemet vårt er avhengig av tillit for at folk skal betale skatt. Og når flere tar til orde for at vi skal ha høyere skatt for å finansiere eldrebølgen – ja da er dette noe politikerne burde være opptatt av.

Dessverre er ikke svarene fra Skattedirektøren gode. I en pressemelding uttaler skattedirektør Svein Kristensen seg i veldig runde ordelag om at dette er alvorlig, og at man jobber videre.

Skattediretøren peker også på at Skatteetaten ble omorganisert i 2008, og at det har tatt litt tid før dette viser resultater. Vi vet at det tar litt tid med omorganiseringer, men nå får det være nok! Skattebehandlingen må nå bli mye bedre.

Kristensen ser også ut til å glemme at dette ikke er første gang Skatteetaten får kritikk av Riksrevisjonen. Også i fjor ble det i Riksrevisjonens årlige kontroll og revisjon poengtert at Skatteetaten hadde mangler i sine kontroller. Også da kommenterte Kristensen at dette var noe de tok alvorlig og de skylte på omorganiseringen.

Samtidig har skatteetaten har en lang rekke glipper de seneste årene, noe du kan lese mye om her.

Derfor vil vi ikke ha flere «forsikringer» fra skattedirektøren. Vi vil ha konkrete tiltak og tall som viser at skatteforvaltningen er så sikker og god at den fortjener tilliten skattesystemet må ha. For uten tillit, forvitrer skattemoralen enda mer.

(I samarbeid med Carsten Pihl, redaksjonssjef DinePenger.)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende