132 000 nordmenn var ved utgangen av juni dekket av en privat behandlingsforsikring. Det betyr at de, som det heter i en pressemelding fra Finansnæringens Fellesorganisasjon, «slipper å stå i helsekø dersom de trenger spesialistbehandling». Det er på ingen måte uproblematisk. Bør du tegne en slik forsikring selv?

Det er mulig det bare er meg, men jeg har inntil nå ikke hørt at det offentlige mener jeg bør tegne en slik forsikring. Inntrykket mitt er snarere at det offentlige garanterer at de skal ta vare på meg hvis jeg blir syk. For det betaler du og jeg en ikke ubetydelig forsikringspremie via skatteseddelen.

Så mitt spørsmål er: Hvorfor skal jeg tegne en slik forsikring?

Enten er forsikringen luft, den gir meg ikke mer enn det jeg allerede får «gratis» av det offentlige. Det vil i så fall bety at produktet er en skandaløs måte å utnytte uvitende mennesker på.

Eller så er forsikringen nødvendig, noe som betyr at jeg ikke er så godt dekket av det offentlige helsevesen som det offentlige gir inntrykk av. Det er i så fall en politisk skandale.

Det kan tenkes at svaret ligger et eller annet sted i mellom disse.

Det kan sogar tenkes at de private helseforsikringene er en effektiv måte å øke ressursene til helsevesenet på. Gitt at det er mulig å øke tilbudet av helsetjenester, er det vel utelukkende bra at man på frivillig basis kan dytte mer penger inn i helsevesenet og således øke tilbudet? Men er det så enkelt? Gitt at tilbudssiden er statisk og vanskelig på kort sikt å øke, er det da mer naturlig å anta at de ekstra kronene kun fører til inflasjon? Det vi si at legene flykter fra offentlige til private sykehus og dobler lønnen ved ikke å gjøre noe annet enn tidligere bortsett fra at det er forsikringskundene de behandler.

I følge notatet «Fremveksten av private helseforsikringer i Norden», utgitt av Fafo i 2010, har salget av slike produkter eksplodert siden år 2000 i Danmark, Sverige og Norge. Det er om lag 1 million dansker som har slik avtale, 360 000 Svensker og altså 132 000 nordmenn. Mellom 87 og 90 % av alle avtalene betales av arbeidsgiver. Med andre ord kan vi altså fastslå at det kun er folk i fast arbeid som får muligheten til å slippe helsekøer. Studenter, barn, hjemmeværende, pensjonister og folk på ulike trygder, blir henvist til de ordinære køene. En slik forsikring koster et sted mellom 2 500 og 5 000 kroner i året. De nevnte gruppene har neppe mulighet til å bruke pengene på dette. Særlig fordi de aller fleste er underforsikret på et annet og viktig område, nemlig uføredekning. De bør først bruke forsikringspengene på dette. En forklaring på suksessen i Danmark, er at forsikringen er skattesubsidiert. Arbeidsgiver kan dekke forsikringen ut at det ilegges noen fordelsskatt for den ansatte. I Sverige har de en fordelsskatt, men den er ubetydelig. Der er reglen slik at man fordelsbeskattes for 3 % av premien, følgelig blir skatten noen ti-kroner i måneden. I Norge er det full fordelsskatt på hele premien. Det betyr at forsikringen koster deg om lag halve premien i form av ekstra skatt.

Helsetjenester er et mer avansert produkt enn skruer. Stiger etterspørselen etter skruer, kan man enten kjøre skruemaskinen også nattestid eller man kan investere i en ny skruemaskin som lager flere skruer pr time. Tilbudet av helsetjenester er ekstremt sammensatt og mye mer statisk. Det er ikke like enkelt å øke det, i alle fall ikke på kort sikt og særlig ikke innen spesialistbehandling. Det er ikke gjort over natten å hoste opp en ny person som skal rote rundt i ryggen, kneet eller i hodet ditt. Man kan forsøke, slik man har gjort i alle de tre nordiske landene, å utnytte kapasiteten bedre. Innføring av «fritt sykehusvalg» er et ledd i det arbeidet. Der kan pasientene selv få oversikt over ventetiden ved de ulike sykehusene i Norge. Tanken er at man da skal få utnyttet kapasiteten bedre og kanalisert pasienter til sykehuset som til enhver tid har kortest ventetid. Tanken er god.

Man kan også forsøke å kjøpe ledig kapasitet over landegrensene. Noe som skjer fra tid til annen.

Men hvis det ikke finnes mer ledig kapasitet, hva da? Og hva skjer den dagen private helseforsikringen er blitt et allemannseie, eller kanskje bare halvparten av allemannseie. I Danmark har 36 % av alle sysselsatte en slik forsikring. Hvordan greier forsikringsselskapet å oppfylle forsikringsvilkårene hvis tilbudet er mer eller mindre fastlåst? Det offentlige kan jo også kjøpe helsetjenester av de private aktørene på vegne av kunder som ikke har privat helseforsikring. Det er vanskelig å tenke seg at en slik utvikling ikke favoriserer kundene med forsikring. Det vil si at forsikringskundene går foran de uforsikrede i køen. Hva er det da igjen av det offentlige tilbudet?

Et annet poeng knyttet til de private helseforsikringene, er hvem som betaler. Som vi sa over, 9 av 10 forsikringer er gave fra arbeidsgiver. Denne gruppen kan derfor bare ta i mot. Men det er klart politisk betent at det skapes et slikt helsemessig klasseskille i likhets-Norge. Derfor er det også en reell fare for at informasjonen vi får er farget av det politiske ståstedet.

Jeg har ingenting i mot private løsninger, snarere tvert om. Men jeg er opptatt av at individet får god nok informasjon for å ta beslutninger knyttet til sitt eget liv. Særlig innen et så viktig tema som egen helse. I Dine Penger er vi opptatt av slike spørsmål. Vi kommer til å se nærmere på om det svarer seg å tegne en slik forsikring. Men dette feltet er ekstremt stort. Det er ikke gitt at vi økonomijournalister klarer å tilegne oss nok kunnskap om helsevesenet til at vi kan gi et svar med to streker under. Men kanskje du som leser dette kan hjelpe til. Send meg en mail og fortell om dine erfaringer med en slik forsikring. Hjalp den deg, eller hjalp den deg ikke? Er du ansatt i helsevesenet og har kunnskap om dette? Gi meg innspill på: tom.staavi@dinepenger.no

Jeg mener dette er viktig. Hvis det er slik at privat helseforsikring er nødvendig, bør vi få vite det. Og da er det naturlig å starte med den eneste aktøren som har oversikt og dybdekunnskap, nemlig staten. Med andre ord: Helseministeren må på banen å gi oss et råd. Skal vi tegne en slik forsikring, eller skal vi ikke?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende