Kvinnepanelet ønsker å lovfeste en deling av pensjonsrettigheter for perioden en partner er hjemmeværende med barn. Jeg har et bedre forslag som vil gi særlig kvinnene enda bedre pensjon.Basert på frivillighet.  

Mitt forslag er at folk selv skal få fordele inntekten sin innad i familien. Begge kan da få registert omlag samme inntekt hvis ønskelig, og således også pensjonsrettigheter. Dermed slipper den hjemmeværende partneren, hvis han eller hun blir forlatt, å sitte igjen med lave pensjonsrettigheter.  Men enda viktigere, man får satt en høyst velfortjent verdi på innsatsen til den hjemmeværende partner. Jeg har foreslått dette for lenge siden, og tok det opp igjen blant annet her.

Men hvorfor skal den med høy inntekt frivillig gå med på en slik løsning? Svar: lavere skatt.

De siste 10 årene har skiftende regjeringer gjort skatteklasse 2 til en dårlig vits. Det er på tide å gjeninnføre et skattegrep for familiene der inntektsforskjellene mellom forsørgerne er store. Innfører vi mitt forslag, kan vi fjerne hele ordningen med skatteklasse 2. Vi rydder med andre ord bort byråkrati samtidig.

Det er kun i kjernefamilien at kommunisme fungerer. Det sosialistiske grunnprinsipp «om å yte etter evne og få etter behov» ikke bare fungerer, det er det bærende prinsipp i de aller fleste familier. Inntekt anses som felleseie, det er sjelden slik at samboere og ektefeller fører regnskap og låner penger av hverandre. Den som har, betaler. Man tar vare på hverandre. Ergo er det ikke urimelig at man burde skattlagt samboere og ektefeller under ett, og ikke hver for seg.

Staten er uenig. For ligningsmyndighetene er du og din ektefelle når det gjelder inntekt, kun to mennesker som ikke har noe med hverandre å gjøre. Når det gjelder formue derimot, er dere lignet sammen. Dette er ulogisk.

Samme inntekt, stor skatteforskjell

Tenk deg to familier som har samme husstandsinntekt. La oss si 900 000 kroner. I den ene familien tjener mor disse 900 000 kronene, far tar hovedansvaret hjemme ved siden av at han driver frivillig arbeid i nærmiljøet. Sammenlignet med en familie der begge er i arbeid og tjener 450 000 hver, blir, alt annet likt, éninntektsfamilien straffet med om lag 65 000 kroner mer i skatt hvert år (2010-regler). Og det er etter min oppfatning litt rart. Begge familier har samme totalinntekt de deler på, her er det ingen forskjell på rik og fattig. Forklaringen på at éninntektsfamilien kommer så mye dårligere ut, er i hovedsak toppskatten. For eninntektsfamilien vil 443 600 kroner av lønnen havne i toppskatteland, hvorav 158 300 havne i kakseskatteland! Intet mindre. For toinntektsfamilien vil ingenting bli ilagt toppskatt.

Nesten uansett hvordan man setter sammen en husstands totalinntekt, vil skatten falle jo likere inntektene er. Hovedforklaringen er toppskatt. Toppskatten har fordelingspolitisk begrunnelse. Den som tjener mest, skal bidra med mer til fellesskapet. Men for familier, som deler pengene uavhengig av hvem som kommer hjem med dem, virker det underlig å brannskatte de med skjev inntektsfordeling i fellesskapet. Familien er en enhet, og burde behandles deretter.

Frivillig

Løsningen er meget enkel. La ektefeller frivillig få dele inntekt i selvangivelsen og bli skattlagt deretter. Familien med én inntekt på 900 000 bør få lov til å føre halvparten på hver av ektefellene. På fradragssiden har vi allerede slike regler. Ektefeller kan fritt sjonglere for eksempel gjeldsrenter og fradrag for pass og stell av barn seg i mellom. Også når det gjelder formue blir ektefeller sett på som en enhet. Men altså ikke når det gjelder inntekt. Pussig.

Rosinen i pølsa: løser Kvinnepanelets problem

Et slik system vil føre til at den med lav eller lavest inntekt, likevel vi få pensjonsrettigheter som fortjent. Det følger av vårt forslag at når inntekten flyttes mellom partnerne og skatterettferdigheten oppnås, flyttes også pensjonsrettigheter for det enkelte år fra den som ”gir” fra seg inntekt, til den som ”mottar” inntekt. Med andre ord kan vi med et slikt grep unngå fellen typisk mange kvinner havner i. Nemlig at den i familien som lar den andres karriere gå foran, og dermed kanskje jobber halv tid for å ta hovedansvaret på hjemmebane i en kortere eller lengre periode, blir forlatt og sitter igjen med lave pensjonsrettigheter. I og med at man nå har innført et system der alle år skal telle med, vil tapte pensjonsrettigheter for eksempel hvis man har 50 % stilling i en småbarnsperiode, få konsekvenser.

Inntektsdeling med overførte pensjonsrettigheter i selvangivelsen vil sørge for å fjerne denne potensielle bomben. Og ingen tvangsmessig lovregulering vil være nødvendig. Frivilligheten lenge leve.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende