I dag kommer du til å høre ordet «Handlingsregelen» veldig mange ganger. Leser du dette, har du en mulighet til å følge med i diskusjonen.

Handlingsreglen ble laget for å fase inn de enorme olje- og gassinntektene til nasjonen på en ryddig og langsiktig klok måte. Enkelt sagt sier handlingsregelen at «Statsbudsjettet årlig skal få tilført 4 % av det Statens pensjonsfond utland (oljefondet) er verdt ved årets begynnelse».

Når staten gjør opp sitt budsjett, later den som om den ikke har inntekter fra olje- og gassvirksomhet. I 2011 er regnestykket slik:

Inntekter uten olje 825 milliarder
- utgifter 960 milliarder
= underskudd 135 milliarder

Dette er det såkalte oljekorrigerte underskuddet. For å få budsjettet i balanse, tar man 135 milliarder fra oljefondet. Staten har mye høyere årlige oljeinntekter enn dette. Den andelen av de løpende oljeinntektene som overstiger 135 milliarder, blir derfor skutt inn i oljefondet og plassert i aksjer og rentepapairer.

Men det er altså disse 135 milliarder kronene som helst skal utgjøre mindre enn 4 % av oljefondet.

For å finne ut om man er innenfor handlingsregelen, må man vite hva oljefondets verdi er ved årets begynnelse. Det vet man ikke på det nåværende tidspunkt. Men i statsbudsjettet tipper regjeringen at fondet har en verdi på 3018 milliarder når vi skriver 1. januar 2011. Regner vi 4 % av dette beløpet, som handlingsregelen sier at vi skal bruke, blir det 120,7 milliarder. I 2011 betyr det at staten planlegger å bruke 14,3 milliarder (135-120,7) mer enn regelen tilsier. Det vi si et uttak av oljefondet i 2011 som utgjør 4,5 % av verdien når året starter. 

Men stopp litt, det er ikke så enkelt

Det du har lest nå, er en forenkling. Men det viser deg prisnippet. Vi skal gjøre det litt vanskeligere. Det oljekorrigerte underskuddet, de 135 milliardene, påvirkes nemlig av en rekke forhold som endrer seg kraftig fra år til år. Skatteinntektene faller for eksempel i et år med lavkonjunktur samtidig som utgiftene til arbeidsledighetstrygd også stiger. Året etter kan man få høykonjunktur med økte skatteinntekter og lavere kostnader til ledighetstrygd. Det oljekorrigerte underskuddet kan derfor endre seg kraftig fra år til år, uten at det egentlig sier noe om statens langsiktige jafs av oljeformuen. I tillegg endres regnskapsprinsipper fra tid til annen som også får effekter på det oljekorrigerte underskuddet uten at man egentlig bruker mer eller mindre penger.

For å få et mer stabilt og sammenlignbart bilde av statens oljekorrigerte underskudd fra år til år, har økonomene i finansdepartementet laget noe de kaller det strukturelle oljekorrigerte underskuddet. Der renser man bort effektene av endringer som man antar reverseres raskt igjen. For 2011 har de beregnet det strukturelle oljekorrigerte underskuddet til 128,1 milliarder kroner. Det er fortsatt over de 120,7 milliardene som utgjør antatt avkastning på 4 % av oljefondet, men «bare» med 7,4 milliarder.

Konklusjonen er at vi bruker mer oljepenger enn vi har vedtatt at vi skal bruke, men vi nærmer oss 4 %-grensen.

Og slik ser det ut for oljefondet

Hvor finner vi igjen pengene i oljefondet? Da må vi sette opp resultatregnestykket for oljefondet slik regjeringen tror det blir i 2011. Det ser slik ut:

  Verdi ved årets begynnelse 3018 milliarder
+ netto kontantstrøm fra oljevirksomhet 288 milliarder
+ antatt avkastning gjennom året 189 milliarder
- over ført til statsbudsjettet (handlingsregelen) 135 milliarder
= verdi ved inngangen til 2012 3360 milliarder

 Alle tall er hentet fra dagens pressemeldinger.

Som du ser, vi har mye «pæeng på bok». Ingen andre regjeringer i sammenlignbare land har en slik reserve når de skal gjøre opp landets statsbudsjett.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende