I skrivende stund er norske myndigheter i Brussel for å argumentere for at vi skal slippe alkoholreklame på TV-skjermene i Norge. For de av oss som ønsker minst mulig statlig inngripen og mest mulig styring av eget liv overlatt til individet, er dette i utgangspunktet en opplagt sak. Selvfølgelig bør vi tillate alkoholreklame på skjermen. Alkohol er et lovlig produkt, det burde være greit at disse produsentene også får reklamere for sine produkter.

Det er likevel et par forhold som gjør at denne saken ikke er så opplagt likevel.

For å ta det praktiske argumentet først. Den pågående diskusjonen gjelder ikke TV2 eller TVNorge som sender fra Norge. Dette gjelder TV-stasjoner som sender fra utlandet, til Norge. Det mest nærliggende eksempelet på stasjoner diskusjonen gjelder for er Viasat-universet og TV3 som sender fra England. Jeg mener det ville være hkonkurransevridende hvis TV3 får lov å tjene penger på alkoholreklame og ikke de norske kanalene. Med andre ord mener jeg staten må åpne for at alle får lov hvis én for lov. Og da ryker det nok noen sikringer i hodene til de gode kreftene i Norge som jobber mot alkoholrelaterte skader. Jeg finner det utenkelig at norske myndigheter åpner for et frislepp, noe som får meg til å mene at heller ikke utenlandske kanaler bør få lov.

Så til materien. Økt frihet for alle, inkludert alkoholprodusenter, byr på noen utfordringer. Frihet gjør alltid det. Og med alkohol er utfordringen at det er en lovlig vare for bare deler av befolkningen, de over 18 år. I tillegg er det mer enn godt dokumentert at enkeltes alkoholkonsum utilbørlig rammer andre og uskyldige mennesker alt for ofte. Selv om det etter mitt syn skal særlig gode grunner til for å begrense noens frihet, mener jeg denne saken er et eksempel der det i alle fall ikke er opplagt uriktig å begrense muligheten for alkoholprodusenter og importører til å uhemmet skryte av sine produkter.  

Som forelder merker man veldig tidlig barnas opptatthet av voksenlivet. Med profilbyggende reklame som forteller hvor tøff, rik, glamorøs og stilig du blir av produktet, eller hvor rent og fabelaktig det er brygget, kan få store og små hoder til å ha et inderlig ønske om å helle innpå. Uansett hva foreldrene eller skolen måtte mene, begynner det tidlig en maktkamp mellom ganske små barn der det gjelder å skaffe seg en plass i hierarkiet. Alkohol bør ikke bli en av faktorene de kuleste trakter etter for å forsterke sin posisjon. Noe man kan lett kan frykte når kugutten i reklamen svinger innom saloonen, skyter seg frem til bardisken og heller innpå en bourbon for å ta et naivt eksempel.

Og et siste spørsmål er om vi trenger alkoholreklame som forbrukere. Annonsering er en viktig ingrediens i en markedsøkonomi fordi det bringer gode, ofte nye, produkter ut i markedet. Det driver frem mer konkurranse mellom tilbydere til glede for oss forbrukere. Men jeg tror svært få oppleverer mangel på produktrelatert informasjon om alkohol. Det har vokst frem en betydelig satsing på forbrukerjournalistikk knyttet til alkohol. Særlig vinjournalistikken har et såpass omfang at den til og med har vært gjenstand for en diskusjon om den bryter med reklameforbudet. Heldigvis fikk ingen medhold i en slik påstand. Av nettsiden til Vinmonopolet, kan jeg lese at mitt nærmeste pol fører om lag 1500 ulike røde og hvite viner. Det hjelper meg godt at det finnes uavhengige og kompetente skribenter som har smakt seg gjennom mye når jeg beveger meg inn der. Skader denne journalistikken? Etter mitt syn, har den ikke de samme potensielle skadene som annonsering vil kunne ha. Journalistikken er mer faktastyrt enn den mer følelsesorienterte og merkevarebyggende reklamen.

En interessant side ved saken, er at den nok en gang viser hvor parkert vi er i forhold til EU. Vi har en EØS-avtale vi er avhengig av, og på grunn av den må vi godta de beslutningene som fattes i EUs politiske organer der vi er ganske dårlig representert. Kanskje vi kunne påvirket EU-systemet til å godta vårt syn hvis vi var representert?

Alt i alt er min konklusjon at jeg finner forbudet mot alkoholreklame i etermediene greit. Men jeg er villig til å innse at det ikke er en helt opplagt konklusjon. Hva mener du? Kom gjerne med gode argumenter for eller mot i kommentarfeltet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende