I 1993 fikk vi avhendingsloven for boligomsetninger som blant annet skulle dempe konfliktnivået mellom kjøpere og selgere av bolig. Det kan vi trygt si ikke har gått helt etter planen.

Rettsvesenet får stadig nye saker der kjøper og selger er uenige om forhold ved gamle boliger. Senest denne uken avga Høyesterett en kjennelse i en slik sak.

Vårt inntrykk er at man fra myndighetenes side fokuserer på for mange omkringliggende faktorer. Særlig har man brukt mye tid og krefter på å regulere hvor lang tid det skal gå etter sist annonserte visning før megler kan videreformilde bud til kjøper. Dette er endret nok en gang slik at det nå ikke er anledning for megler å videreformidle bud med kortere akseptfrist enn klokken 12 første virkedag etter siste annonserte visning. En boligselger trenger ikke et slikt vern. En boligselger kan selv sette en slik tidsgrense om han vil det. Den eneste forklaringen på at man har innført en slik tidsgrense, er med andre ord at man vil verne kjøperne mot seg selv. Det burde vært unødvendig.
 
Lovgiver bør finne ut om avhendingsloven fungerer optimalt. Det gjør den ikke etter vårt syn. Det later til at mange fortsatt tror at selger er en grådig og profesjonell part, mens kjøper er den svake part. Forholdet mellom disse er snarere at de begge er amatører. Salg og kjøp av bolig er noe man gjør få ganger i livet. Og rundt dette har det oppstått både eierskifteforsikring for selger og boligkjøpsforsikring for kjøpere, som jo ikke akkurat demper potensialet for langvarige konflikter.

Lovgiver må snarest mulig innføre et krav i avhendingsloven om en skikkelig teknisk gjennomgang av boligen vedlagt salgsoppgaven. I mai 2007 ble det nedsatt et utvalg som skulle se på dette. Deres innstilling kom i 2009. Fortsatt er lite skjedd, fortsatt florerer det med «veggene i stuen er malt hvite»-takster.

Det man trenger en kompetent takstmann til, er å angi kvaliteten på det som er bak hvitmalingen, bak panelet, bak flisene, under murgulvet osv.

Man har forsøkt å standardisere dette med den såkalte Boligsalgsrapporten, men denne er ikke innført som standard i bransjen. Denne angir på en poengskala kvaliteten på bygget og det angis en antatt rest levetid på tak, bad, røropplegg, elektrisitet osv. En slik rapport vil gi god hjelp til begge parter ved et boligsalg. Herunder selger, som heller ikke nødvendigvis har peiling på hva som eventuelt skjuler seg bak den nymalte veggen i stuen. En slik rapport må bli dyrere enn dagens takster, men det vil i det lange løp tjene alle. De samme takstmenn og -kvinner må i tillegg få et ansvar for det de setter på trykk. Det er først når det foreligger krav til en definert teknisk gjennomgang, at det blir praktisk mulig å holde takstmannen ansvarlig. Da plasseres ansvaret hos den som burde hatt det, nemlig den teknisk fagkyndige. Loven kan f eks utformes slik at selgere som legger frem en slik rapport, fritas for ansvar så lenge han eller hun ikke har holdt tilbake vesentlig informasjon.

Slutt å plage meglerne med tullete tidsgrenser for budgivning og detaljstyring av hvordan de tar seg betalt. Plag dem heller med et nådeløst ansvar for å grave frem relevant og riktig informasjon om eiendommen. Særlig forhold som knyttes til offentlige reguleringer og attester, at alt ved eiendommen er lovlig bygd og utført. Det bør være unødvendig at en boligkjøper skal måtte rive noe, slik Aftenposten omtalte i sommer, fordi eieren for mange eierskifter siden bygget noe ulovlig. At en megler ikke oppdager slikt, burde vært meglers ansvar. Men dette forplikter også det offentlige. Det er i mange tilfeller, sier meglerne, svært vanskelig å få ut informasjon om de ulike eiendommer fra plan- og bygningsetatene rundt om. Vel, så skriv et ansvar også for det offentlige inn i lovverket om at de plikter å gi slik informasjon innen en kort tidsfrist på forespørsel fra megler. Bruk for eksempel plan- og bygningsloven. Vi betaler tross alt dokumentavgift på 2,5 %. Staten får inn 50 000-100 000 kroner hver gang det blir omsatt en bolig. Det burde borge for at den også har orden i sysakene.

Så lenge en bolig har gjennomgått en skikkelig teknisk gjennomgang, selger har fortalt det han vet eller burde vite og megleren har oppfylt sitt utvidede ansvar, bør de fleste risikoforhold ved boligen være kjente. Og derfor kan også selgers ansvar i loven dempes. Så lenge man får verdsatt boligen til en «riktigere» pris som tar hensyn risikoen for mulige fremtidige overraskelser, er det rettferdig at kjøper ikke skal kunne belemre rettsvesenet med en slik krangel i årevis etterpå.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende