Denne uken har NHO satt søkelyset på velferdsstatens problemer. For mange faller ut av arbeidslivet og mottar trygdeytelser som uførestønad i stedet. Særlig er det en sterk økning i unge uføre.

La oss være enige om at uføretrygd ikke er noe å trakte etter. Uføretygden er lav for de aller fleste. Med mindre du har en godt betalt ektefelle eller jobber svart ved siden av, er uførestønad fra det offentlige synonymt med et liv nederst på inntektsskalaen i Norge.

Jeg har tidligere tatt til ordet for at vi må reformere uførestønad og en rekke andre støtteordninger i samfunnet gjennom å utrede noen radikale løsninger.

Siden de aller fleste frykter radikale omlegginger og anser dem som drømmerier, blir det ikke mye debatt om slikt. Jeg gjentar derfor hovedpoengene her i håp om at det kanskje inspirerer andre til å tenke videre. Jeg ønsker meg en debatt der det er lov å tenke på andre løsninger enn bare å flikke på gamle systemer.

Det første vi skal gjøre er å stryke begrepet ufør, og heller kalle det f eks delvis hvis vi må ha et begrep. Vi må fokusere på restarbeidsevnen. Så må vi gjøre det enkelt, lønnsomt og ubyråkratisk å kombinere delvis-støtte med arbeid.

Men hvordan delvis-støtte skal vi ha? Kanskje vi ikke skal ha noe delvis-støtte i det hele tatt. Jeg er fascinert av systemer som er rensket for kontrollører. Tenk deg en verden der individet velger uavhengig av leger, NAV og andre byråkrater. To systemer er nærliggende å tenke på:

1. Borgerlønn
2. Negativ inntektsskatt

Av disse tror jeg mest på negativ inntektsskatt. Den amerikanske økonomen Milton Friedman utviklet mange tanker om dette på 60-tallet. Dette er et system der alle starter på et minusbeløp i skatt. La oss tenke oss at det er dagens gjennomsnittlige uføretrygd på om lag 170 000. I Friedmans rene system betalte ikke staten ut noen annen støtte. Dette kan igjen kombineres med en flat skattesats, si 35 %. Hvis skatt på din inntekt er lavere enn 170 000 kroner, vil du motta mellomlegget fra staten. Det gir oss følgende tabell:

Inntekt Din skatt Negativ skatt Sum skatt Din inntekt
                    -                       -            170 000               -170 000          170 000
           20 000              7 000          170 000               -163 000          183 000
           50 000            17 500          170 000               -152 500          202 500
         100 000            35 000          170 000               -135 000          235 000
         200 000            70 000          170 000               -100 000          300 000
         300 000          105 000          170 000                 -65 000          365 000
         400 000          140 000          170 000                 -30 000          430 000
         500 000          175 000          170 000                     5 000          495 000

Uten at noen bryr seg om hvorfor du ikke har inntekt, vil du motta 170 000 fra staten. Men uansett hvor lite du velger å jobbe, ser du at din disponible inntekt vil øke. Beløpet må ikke være 170 000. Det kan kanskje også tilpasses grupper etter behovsprøving. Poenget her er først og fremst å diskutere prinsippet.

Den skarpe leser vil se at dette vil føre til et stort inntektstap for staten. Men husk at vi nå ved et slikt system ikke har kostnaden til uføretrygd i tillegg. Kanskje vi kan rydde bort store deler av andre ordninger også. Her er noen eksempler: sykepenger, attføringspenger, rehabiliteringspenger, overgangsstønad, studielån, studiestipend, kunstnerlønn, støtteordninger i landbruket, etableringstilskudd, sosialhjelp og bostøtte. Noen gang lurt på hva det koster å administrere alle disse ordningene?

Vi kommer neppe til å kunne rydde bort alle særskilte støtteordninger, men det er besnærende å tenke på hvor mye byråkrati vi kan fjerne ved å kutte kraftig i antall støtteordninger.

De aller fleste vil få en enorm skattelette med et slikt system beskrevet over. Tjener du 500 000 kroner i dag, vil skatten typisk være omlag 150 000. I tabellen ser du at den til 5 000. Men å innføre dette åpner for en annen revolusjon: nemlig å gå bort fra skatt på inntekt, og over til skatt på forbruk. Staten kan ta igjen deler av inntektstapet ved å på forskjellige måter skattlegge miljøfiendtlig aktivitet. Dermed slår vi fire fluer i en smekk: 

  • Færre bli varige og helt uføretrygdede fordi det er lønnsomt og enkelt å jobbe, om enn bare litt
  • Grønne skatter blir en realitet
  • Ingen får stemplet pannen med ufør og dermed samtidig et jobbforbud, menneskeverdet øker
  • De overføldige i NAV vil bidra til å dekke det offentliges skrikende behov for arbeidskraft i andre sektorer

En slik radikal omlegging av hele vårt velferds- og skattesystem vil by på en rekke utfordringer. Men de kan først adresseres gjennom en vilje til å utrede et slikt system. Og det er mulig man innser at problemene er uoverstigelige, og et slikt rent system ikke lar seg gjøre å innføre. Likevel mener jeg det er nyttig å i alle fall åpne for å tenke i disse baner, og kanskje vri vårt nåværende system i en slik retning.

Vi bør uten tvil tenke helt nytt. Det er nemlig ingenting ved dagens system og tenkemåte som har virket særlig effektivt. Veksten i antall uføre, og særlig den skremmende veksten i de yngre årskullene, dokumenterer det på en utmerket måte.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende