Pensjonsreformen er først og fremst en innstramning. Ikke tro noe annet.

Regjeringen har fremstilt Pensjonsreformen som en gave til oss. Selv trakk Stoltenberg frem fleksibiliteten i det nye systemet som gull i sin nyttårstale. Men la deg ikke lure. Pensjonsreformen er først og fremst en innstramning i et system som ikke lenger var bærekraftig. Riktig og nødvendig, bevares, men like fullt en innstramning.

Et pensjonsliv i armod?
Betyr det at vi alle må nynne på Otto Nilsens «Julekveld i skogen» mens vi gumler på vårt siste stykke brød når vi blir gamle?

Neppe. Mange glemmer at de fleste nordmenn blir rikere for hvert år. Den økte rikdommen skyldes at lønningene øker med mer enn prisstigningen. Økonomene sier at «reallønnen øker». Tenk deg at inntekten din i fjor dekket et visst forbruk av varer og tjenester. For å kjøpe akkurat det samme forbruket neste år, må du ut med fjorårets pris pluss prisstigningen. Men hvis lønnen din stiger mer enn prisstigningen, betyr det at du har mer penger igjen etter at du har kopiert fjorårets forbruk. Du kan kjøpe (eller spare) mer. Du er blitt rikere, levestandarden din har økt.

Realønnsøkning på 1,5 % pr år
Denne hyggelige utviklingen medfører at fremtidens pensjonister kan regne med en høyere levestandard enn dagens på tross av innstramminger i det nye pensjonssystemet. Noe du i tillegg kan påvirke ved å jobbe lenger enn dagens pensjonsalder på 67 år.

Siden slutten av 70-tallet og frem til i dag har i følge Statistisk Sentralbyrå reallønnen for et normalårsverk steget med i gjennomsnitt noe rundt 1,5 % pr år. Hvis vi antar at denne trenden fortsetter, noe som er naturlig, vil kjøpekraften fordobles fra i dag til 2050. Det betyr at vi kan kjøpe dobbelt så mange sydenturer, biler og brød for inntekten vår. Siden ikke alle er på snittet, blant annet er det naturlig å anta at en større andel av inntekten går til tjenester når vi eldes og tjenester kan stige mer i pris enn fysiske varer, vil en slik antagelse bare gi en vag formening om fremtidens privatøkonomi.

Flere reformer?
Innstrammingene som politikerne er blitt enige om, er viktige for å sikre en folketrygd som er økonomisk bærekraftig i mange år fremover. Det er imidlertid usikkert om innsparingene er tilstrekkelige. Reformen fører til at pensjonsutgiftene til alderspensjon i folketrygden reduseres fra 15 % til 12 % av BNP i 2050 i følge regjeringen. I 2005 utgjorde disse pensjonsutgiftene 5 % av BNP. Det er derfor mer overraskende om det ikke kommer en ny reform i løpet av de neste 30 årene, enn at det gjør det. Særlig skal det bli interessant når de offentlige pensjonene skal under lupen. Offentlig tjenestepensjon har fortsatt 30 års opptjening, en gullkantet og urørt AFP ordning og bruttogaranti på pensjonen som er uberørt av den reformerte Folketrygden. Det skal bli et herlig rabalder.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende