Jeg har i løpet av dagen fått en del spørsmål om hvorfor børsene stuper verden over, også i Norge. Jeg skal prøve å svare etter fattig evne og svært forenklet.

Det kan virke navlebeskuende å være opptatt av egne sparepenger når et helt folk står på randen av en atomkatastrofe. Men vi ville sviktet vår rolle som økonomiske rådgivere dersom vi ikke våget å stille spørsmål om man burde selge unna aksjefondene sine når børsene verden over stuper. Jeg skal komme tilbake til det spørsmålet.

La oss først prøve å finne ut hvorfor børsene reagerer så kraftig. En naturkatastrofe som et jordskjelv, lammer normalt økonomisk aktivitet særlig lokalt. Men man kan også få store internasjonale ringvirkninger. Det avhenger av det rammede områdets eller hele landets, handel med de internasjonale markedene.

Internasjonale ringvirkninger
For eksempel var jordskjelvet på Haiti mest en lokal tragedie, den spilte en mindre rolle for verdensøkonomien av den enkle grunn at Haiti ikke er en viktig faktor for internasjonal handel. Haiti er verdens 132. største økonomi og utgjør om lag 0,01 % av verdens totale verdiskapning. Japan derimot, er verdens tredje største økonomi og landets bruttonasjonalprodukt utgjør 8,7 % av verdens samlede verdiskapning. Alle tall er i følge det internasjonale pengefondet (IMF).

Det er lett å tenke seg at store deler av den Japanske økonomien lammes av dette ekstreme jordskjelvet og den påfølgende tsunamien. Siden Japan er en internasjonalt stor økonomi, rammes også land og bedrifter som handler med Japan. Og det gjør de fleste. Et nært eksempel for oss kan være rederiet Wilh Wilhelmsen som frakter biler på sine skip. Bilproduksjonen i Japan er stoppet opp, det betyr at det ikke er biler å frakte, og dermed vil aktiviteten til rederiet også bli rammet.

Normalt raskt i gjenge
I normale tilfeller kommer man fort over katastrofens lammende periode, og aktiviteten tas opp igjen. Og da vil man i mange tilfeller ta igjen det tapte. Vi kan tenke oss at biler som er bestilt og under produksjon, vil bli ferdigstilt og levert, bare litt senere enn planlagt. Og bestillingen av nye biler, har hele tiden gått sin gang. Med andre ord vil en slik produksjonslammelse i praksis øke ordreboken til et japansk selskap.

Når katastrofen inntreffer, spres det alltid usikkerhet og frykt i verdens aksjemarkeder. Inntil man har oversikt over omfang og ringvirkninger, samt når man kan anta at økonomien starter gjenoppbygging, er det mange som vil selge aksjer og flytte penger inn i noe mindre risikofylt. Aksjeinvestorer misliker risiko. Og katastroferisiko er vanskelig å beregne. Dessuten vet investorer og pengeforvaltere at andre vil selge, og dermed selger de selv. Aksjekursene faller. Når usikkerheten avtar og man får oversikten, kommer investorene og pengeforvalterne tilbake. Aksjekursene stiger.

En atomkatastrofe på toppen
Nå synes det som om frykten er langt større. Hadde denne katastrofen «bare» handlet om et jordskjelv og tsunami, ville man neppe sett så sterke reaksjoner man nå ser verden over. Investorene og pengeforvalterne er skremt av den ukontrollerte situasjonen ved Japans atomkraftverk. Dette anses som både en tilleggsfaktor som øker risikoen, og trolig også som en større risikofaktor.

I og med at vi kan stå overfor en atomkatastrofe av dimensjoner verden foreløpig ikke har sett maken til, trekkes investerte penger ut av aksjemarkedene og inn i verdipapirer og plasseringer som virker sikrere, for eksempel statsobligasjoner. Skulle de verste scenarier slå til, kan store områder av Japan bli ubeboelig for mennesker i flere ti-år fremover. Radioaktivt nedfall kan spres over store områder. Vi husker jo hva som skjedde i særlig Midt-Norge etter Tsjernobylulykken i det gamle Sovjetunionen i 1986. Man ble frarådet å spise mat fra forurensede områder. Når man samtidig vet at radioaktivt avfall kan spres over store områder, frykter aksjemarkedet langvarige og store økonomiske konsekvenser. Og så lenge denne usikkerheten herjer, faller også aksjekursene verden over.

Bør du selge unna aksjefondene dine?
Børsene verden over stuper. Det gjør også Oslo Børs. Mange nordmenn har plassert penger i internasjonalt spredde fond, og mange av dem har penger i Japan. Tokyo-børsen er hittil den verst rammede børsen. En stor andel av oljefondet er også plassert her. Bør du nå rømme ut av dine plasseringer?

Som privatperson er det vanskelig, og særlig gjennom fond, å komme ut tidsnok. Det japanske aksjemarkedet har allerede falt opp mot 20 %. Men situasjonen er på ingen måte under kontroll ennå. Men er du en langsiktig sparer, har jeg sansen for å sitte stille. Problemet er alltid å komme inn igjen hvis man først går ut, og i tillegg vil du miste skattefordelen du har bygget deg opp gitt at du har spart lenge og har gevinst.

Orkanen Katrina som brøt dikene og satte New Orleans under vann i 2005 er trolig den naturkatastrofen i nyere tid som i økonomiske termer best kan sammenlignes med jordskjelvet i Japan.

Personlig sitter jeg foreløpig stille med min egen sparing. Jeg gjør heller ingen endringer i min innskuddspensjon som er 100 % plassert i aksjemarkedet. Dette er langsiktig sparing. Det vi nå ser er skremmende og det kommer til å få økonomiske konsekvenser av dimensjoner som vi foreløpig ikke kjenner til. Likevel opplever jeg denne situasjonen som mer kontrollerbar enn situasjonen vi hadde for eksempel i etterkant av terroraksjonen mot World Trade Center. Da var jeg hvit i ansiktet av frykt og engstelse. Nå er jeg hvit i ansiktet av medfølelse. La oss håpe at alle gode krefter bidrar for å få atomkatastrofen under kontroll, at færrest mulig liv har gått tapt og at Japanerne så raskt som mulig kommer i gang med livet igjen. Etter det store Kobe-skjelvet i 1995 har japanerne trening i krisehåndtering. Den nye faktoren er atomreaktorene. Mye tyder i alle fall på at japanerne gjør det som kan gjøres for å håndtere krisen.

Det er på ingen måte sikkert at det å sitte stille er det riktige. Vi har alle et ulikt syn på risiko. Det kan sogar tenkes at aksjemarkedet overreagerer, med andre ord at noen flytter mer penger inn i aksjer og aksjefond i disse dager. Jeg tar gjerne mot dine synspunkter i kommentarfeltet under.

Følg Tom Staavi på Twitter

Tips oss hvis dette innlegget er upassende