«Alle» energisparetiltak er i følge Enova lønnsomme. Eksempelet som vises på disse sidene, er bare ett i rekken av dyre råd fra Enova. Når alt er lønnsomt, kan en stakkars boligeier lure på hvor han skal begynne.

Å installere et varmestyringspanel i et eldre hus til 15 000 kroner, er et stort løft for mange. Og kanskje kan det være lønnsomt. Men når du kan få nesten samme lønnsomhet for 6 dingser til 69 kroner stykket, kan en lure på hvorfor Enova ikke engang nevner dem.

Mangler prioritering
Hvis vi skal et statlig organ som skal gi energispareråd, må minimumskravet være at regnestykkene deres inkluderer forbrukerens investeringskostnad. Og ikke bare samfunnets totale energiinnsparing. Rådene må i tillegg prioriteres. Tiltakene kan ikke sees løssrevet fra hverandre. Skal forbrukerne for eksempel investere i en luft til luft varmepumpe for 15 000 kroner, kjøpe et monster av en pelletsmaskin til 80 000 eller bore 100 meter ned i bakken etter jordvarme for 200 000? Stiller du Enova dette spørsmålet, er svaret ja.

Vindusbytte er en dyr sparepære
På Enovas nettsider får man vite at det nest mest effektive tiltaket for en bolig bygget før 1987, er å skifte vinduer. Jada, du sparer strøm, men til hvilken kostnad? Å bytte ett vindu kan sammenlignes med å kjøpe en sparepære til 9000 kroner. La oss se på regnestykket. Vinduets varmetap oppgis med en såkalt u-verdi. Et typisk 60-tallsvindu har en u-verdi på 2,6. Hver kvadratmeter av et slikt vindu avgir et varmetap på 2,6 watt pr gradsforskjell ute og inne. For nye vinduer er u-verdien maksimalt 1,2. Tenk deg at det er minus 1 ute og 23 grader inne. Temperaturforskjellen er 24 grader. En kvadratmeter 60-tallsvindu vil da ha et varmetap på 63 watt (24 x uv2,6=63). Et nytt vindu vil under samme forhold ha et varmetap på 29 watt (24xuv1,2=29). Å bytte vinduet, kan sammenlignes med å bytte fra en 60 watts pære til en 29 watts sparepære. Greit nok hvis det koster 40 kroner. Men faktisk ugreit når prisen for å bytte vinduet er 9000 kroner. Dine Pengers regnestykker viser at du faktisk må ha vinduer fra før krigen før vi kan begynne å se privatøkonomisk lønnsomhet i å bytte vinduer.

Forbrukerperspektivet bør være viktigere
Enovas mandat er å redusere energibruken og øke produksjonen av fornybar energi. De finansieres gjennom en skatt på ett øre pr kilowattime vi bruker. Men lommeboken til den enkelte forbruker blir ofret på veien. Enkelte råd er underlige og prioriteringen er stort sett fraværende. Det kan føre meget dyrt av sted hvis du velger å følge Enovas råd. Deres anbefaling er stort sett «kjør i gang» hvis det er noen kilowattimer å spare.

Enova svikter
Det mest effektive tiltaket eneboligeiere i Norge kan gjøre, er trolig å investere i en luft til luft varmepumpe. Dette er for tiden en bransje der det lov å si hva som helst i reklamene. Det finnes knapt gode tester. Hvor er Enova? Dette er en overmoden oppgave for dem. Enten å finansiere slike tester, eller utføre dem selv.

Følg Tom Staavi på Twitter

Tips oss hvis dette innlegget er upassende