Maxbo banner i kirken og i fagforeningens høyborg, Youngstorget, når de velger å holde enkelte av butikkene sine åpne på søndager. Til og med langfredag kunne du få kjøpt mørtel, plank og elektrisk drill av varehuset. Jeg synes argumentene deres for opprøret er gode.

NRKs Dagsrevyen hadde langfredag et reportasjeteam i en Maxbobutikk. De stilte en kunde spørsmålet om hva hun synes om at stormarkedet var åpent på langfredag. Nei, sa damen, det synes hun ingenting om. Det måtte da gå an å holde butikken stengt på søndager og langfredag. Hennes datter gjorde sin mor svar skyldig da hun påpekte at de jo var der og handlet, da.

De fleste er prinsippløse
Dette prinsippløse svaret tror jeg representerer holdningen til de aller fleste. Det er rett og slett bare uhyre praktisk at butikken er åpen når man trenger noe. Og det hender det jo at man gjør også på søndager, til og med på selveste langfredag.

Maxbos ledelse sier selv at de ikke ønsker å holde åpent på søn- og helligdager. De gjør det fordi deres brødre og konkurrenter, plantesentrene, holder åpent. Hadde disse plantesentrene solgt planter, og intet annet, hevder Maxbo at de ikke hadde brydd seg. Men, sier Maxbo, vareutvalget deres begynner å ligne mer og mer på deres eget. Eller som Tom Borthen, administrerende direktør i Maxbo sier til HK-Nytt på spørsmålet om han mener Maxbo i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler: Ja, som Plantasjen, som også selger gardiner, leker, CDer og julepynt. Loven er uklar.

Planter og 100 kvadratmeter
Det er lov om helligdager og helligdagsfred som gir reglene for åpningstider i butikkene. Lovens §5 slår fast en rekke unntak fra det generelle forbudet mot å holde åpent på søn- og helligdager. Ved siden av unntaket for Brustad-bua (greit å selge melk og brød hvis salgsflaten ikke overstiger 100 kvm), finner vi også unntaket som plantesentrene bruker for å holde åpent: utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler.

Alle unntak tøyes
Du trenger ikke finne et veldig stort plantesenter før du skjønner at plantebransjen har tøyd unntaket sitt meget langt. Ved siden av tuja, pelargonia og tulipanløk, finnes det et rikholdig utvalg av varer som i stor grad også kan finnes i en byggevarekjede. Byggevarekjedene er nemlig opptatt av ting til hus og hage. For å si det på en annen måte, hvis grill, pizzastein til grillen, rottingmøbler, parasoll og dekkeservice kan selges under unntaksbestemmelsen, må man også mene at leca og plank til terrassen for å sette det på inngår i ordet ”hageartikler”.

Også næringsdrivende må behandles likt. Og det betyr, er jeg redd, at det er fritt frem for Maxbo å holde butikken åpent de samme dagene plantesentrene åpner dørene. Ellers må lovmaker gjøre loven tydeligere. Men det er neppe mulig. Det vil være meget vanskelig å skrive en bestemmelse som gir plantesentrene et unntak uten at også butikker som Maxbo kommer innenfor. Såpass likt er vareutvalget. Man kunne tenkt seg, slik en allianse av ymse krefter tidligere har foreslått, herunder Maxbo, at det kun er lov å holde åpent hvis mer enn 90 % av omsetningen stammer fra blomster og planter. Forslaget ble ikke tatt inn i lovverket, det er trolig umulig å håndheve. Gir du en næringsdrivende lillefingeren, griper han nemlig begjærlig hele hånden. Det Brustad-buene for eksempel ikke får plass til på 100 kvadratmeter, løper betjeningen gjerne og henter.

Stramme inn på alt?
Et annet alternativ er å stramme inn på alt. Det vil si å stenge plantesentrene på søn- og helligdager. Det tør politikerne neppe. Tross alt er politikerne mer stemmepragmatiske enn de er prinsippfaste. Og folk vil handle på søndager.

Løsbart med høyere lønn
Arbeidstagerorganisasjonene er ofte de som leder an i kampen mot søndagsåpne butikker. Forbausende ofte mer høylydt enn kirken. Jeg kan skjønne deres motstand, men jeg kan ikke skjønne at problemet er så stort at det er uløsbart. Også ansatte i butikker må selvfølgelig få fridager sammen med og samtidig med familie og venner. Men da må det bli ledelsens problem å finne noen som kan bemanne butikkene. Enten ved å bestikke sine ansatte godt nok til at de likevel synes det er ok å jobbe noen søndager, eller hente inn ekstra bemanning for de ekstra dagene de ønsker å holde åpent. Det er nok unge og sikkert eldre som kan tenke seg ekstra inntekter. Kundene vil forstå og akseptere at de ikke kan få like god veiledning på en slik dag, og de fleste av disse butikkene er likevel kjennetegnet ved at man må hjelpe seg selv. Det er med andre ord kasseapparatene som må bemannes. Men selv der registrerer jeg at vi er på vei mot selvhjelp. Ta for eksempel turen til Ikea, der kan du ”blippe” varene dine selv, dra kortet og gå. Noen følger riktignok med, men det kan nok finnes systemer for å automatisere også det.

Kan ikke lovregulere verdien av en kollektiv fridag
Jeg tilhører dem som heller mot å åpne samfunnet mest mulig. Vi blir stadig mindre homogene, livene våre har ulikt tidsmønster. Det er slutt på den tiden arbeid var begrenset til tiden mellom ni og fire mandag til fredag. Svært mange kan med ny teknologi jobbe stort sett over alt til alle døgnets og ukens tider. Og gjør det. Og synes det er kjempeflott. Det gir en frihet vi ikke tidligere hadde til å organisere livet sitt slik man synes det er best. Man kan selvfølgelig spørre om vi fortsatt bør ha en kollektiv fridag på hviledagen søndag? Har det en verdi? Svaret på det spørsmålet kan ikke reguleres ved lov. Det bestemmer de enkelte borgerne og viser det med hva de gjør denne dagen. Mange vil fortsatt nikke til hverandre på tur i skogen, men det er ingen grunn til å tro at ikke en god del av oss også vil møtes ved totomfire-hylla uten at vi føler at vi har tapt noe av den grunn.

Følg Tom Staavi på Twitter

Tips oss hvis dette innlegget er upassende