Nesten samtlige fotballklubber i Norge lever for tiden på grensen til konkurs. Da skal saken være ekstremt viktig for at en spillerstreik kan forsvares.

De to siste årene har klubbene kuttet kostnader og gjennomført, etter mitt syn, et godt arbeid med å få kontroll på fotballøkonomien. Lønningene har falt, utenlandske stjerner på hell med fantasilønninger er borte og lagene fylles opp av yngre norske gutter med langt lavere lønn. Det har ført til at regnskapene begynner å se bedre ut, men det er fortsatt et stykke igjen før fotballen som industri går i balanse.

Nød lærer…
Behovet for kostnadskutt har kommet som en følge av nød. De aller fleste rike onkler og tanter er forsvunnet. Klubbene har ikke lenger en velstående gruppe i bakhånd som hvert år plukker opp underskuddet for dem. Men omstillingen har vært smertefull. Nedbemanning og lønnskutt gjør vondt. Også kvaliteten synes å være rammet. Mange mener årets tippeliga holder lav kvalitet sammenlignet med tidligere år. Et bilde på dette er at alle slår alle og tabellen etter 8 serierunder er jevnere enn den har vært tidligere.

Uheldig timing
Å ri prinsipper, det er noe man har råd til i gode tider. Kravene til NISO er nemlig noe spillerne ikke blir veldig mye rikere av om de blir innfridd. Det handler om stillingsvern, noen krav om personlige reklamekontrakter (aktuelt for et fåtall), rett til fritt valg av sko, sju sammenhengende feriedager i sesongen og at klubbene legger bedre til rette for utdanning. Det siste kravet er sannsynligvis det som er lettest å forstå. Høyst sannsynlig også å innfri. Det er neppe noen klubber som ønsker at deres unge spillere skal hindres i å ta utdanning. Dette handler om planlegging.

Klubbene taper
Det som derimot handler om tap for klubbene, er spillernes krav om at skoene skal de velge selv. De som kjenner utstyrsavtaler uttaler i dag at det betyr tapte inntekter for klubbene. Puma godtar selvfølgelig ikke at spillerne velger Adidas på bena all den tid Puma har tatt regningen og ønsker å få betalt i form av merkevarebygging for sine sko. Da blir det ikke noe avtale, og klubben taper penger. Penger den sårt trenger for å holde hjulene i gang.

Kan det tenkes at NISO ser for seg at spillerne selv skal få skrive kontrakt med en skosponsor og ta pengene selv? Ja, det kan det. Men det vil neppe bety mye for mange. Hva Messi og Brede Hangeland har på bena, er nok noen villig til å betale godt for. Men spillerne på Sarpsborg 08 kan neppe summere samme markedsverdi som individer, som klubben kan signere for hele gruppen under ett.

Underlig
Det er underlig for oss som følger norsk fotball at spillerne vil påføre sin hardt pressede arbeidsgiver tapte inntekter og ekstra kostnader i en tid der absolutt alle klubbledere forsøker det de kan for å få økonomien fra minus til i verste fall null. For klarer man ikke det, er utfallet kjent. Klubbene havner under administrasjon av fotballforbundet og kan i ytterste konsekvens miste lisensen. Det betyr i så fall godnatta også for spillerne. De beste finner seg ny klubb. De nest beste og under, kan neppe drømme om å opprettholde dagens inntektsnivå i en lavere divisjon.

Jeg skal ikke oppheve meg til dommer over de enkelte krav spillerne via NISO har. Men uansett hvordan man snur og vender på det, er tidspunktet feil. Det er derfor underlig å bivåne at spillerorganisasjonen NISO og spillerne sager i den grønne gren de tross alt sitter på.

Følg Tom Staavi på Twitter

Tips oss hvis dette innlegget er upassende