Ikke alle som kjører tyske biler er drittsekker, men alle drittsekker kjører tyske biler.

Jeg har lenge hatt en følelse av at hver gang noen har kastet bilen sin inn foran meg, er det forbausende ofte en bil med fire ringer i logoen. Følelser beviser intet. Jeg bestemte meg derfor for å telle. Rett og slett å lage et stykke sosialantropologisk forskning. Dette er resultatene av den studien.

Hæ? Skal jeg stå i kø?
Jeg innrømmer at jeg kjører bil til jobb av forskjellige grunner. Slik sett er jeg en drittsekk selv i og med at jeg driver hensynsløs utarming av miljøet. Men la det bli en annen diskusjon. Min test ble utført på en av avkjøringene fra E18 på vei inn til sentrum. Der veien svinger av fra E18, møter den noen rundkjøringer og lysregulering. Det medfører at det blir kø ut på E18 og et godt stykke bakover i avkjøringsfeltet. Det er ikke slik at det er to felt for privatbiler her, det ekstra feltet er avsatt til kollektivtrafikken. De som ikke legger seg i køen, utnytter med andre ord ikke ledig veikapasitet. De sniker simpelt forbi de lojale i køen for egen vinning, og sørger dermed for at de som forholder seg lojalt må vente enda lenger.

Slik er datafangsten gjennomført
Regelen for å bli fanget opp i min statistikk, har vært at du måtte passere meg etter at jeg hadde etablert meg i køen og smette inn lenger frem. Og i 98 % av tilfellene har innsmettet blitt gjort omtrent ved siste mulighet. Det vil si der veien fysisk svinger av fra E18. Enkelt nok har jeg registrert bilmerke for dem som har foretatt denne operasjonen. Jeg har gjort denne øvelsen i over en måned, og har 18 dager med observasjoner å slå i bordet med. Tre av dagene «fanget» jeg ingen. Dataene er hentet i morgentrafikken.

Under ser du tabellen som viser foredeling på de ulike bilmerkene som snek i perioden. Tabellen viser også de ulike bilmerkenes markedsandel. En mye solgt bil skal jo forventes å figurere høyere på sniketoppen gitt at alle bilførere hadde lik tilbøyelighet for å snike. Siden statistikken er tatt opp på vei inn til byen vestfra, er markedsandelen til det enkelte merket basert på tall for bilparken i Asker og Bærum. Det er Opplysningsrådet for Veitrafikk som har satt sammen tallene, og de viser andelen nyregistrerte biler i Asker og Bærum i perioden januar 2010 til mai 2011.

Bilmerke Andel av snikerne Andel av salget
Audi 37 % 7,3 %
BMW 20 % 10,9 %
Mercedes 18 % 4,3 %
VW 6 % 13,1 %
Porsche 4 % 0,2 %
Toyota 4 % 12,4 %
Volvo 4 % 7,3 %
Citroen 2 % 4,4 %
Ford 2 % 7,0 %
Range Rover 2 % 0,2 %
Saab 2 % 0,2 %
Sum 100 % 67,4 %

Seierspallen er ubegripelig klar. Audi, BMW og Mercedes knuser konkurrentene i øvelsen å ha flest eiere som hensynsløst tar for seg i køen. Av alle som snek, kjørte 74,5 % et av disse tre merkene. Men disse merkene representerer kun 22,5 % av bilene i Asker og Bærum basert på nybilregistreringen i perioden januar 2010 – mai 2011.

Volkswagen, Toyota, Volvo og Ford kjøres av betydelig «snillere» sjåfører. Disse fire merkene står for 15,7 % av snikingen, men de representerer 40 % av bilparken.

Mange merker er fraværende
Som den oppvakte leser kan se, det er en rekke bilmerker som ikke figurerer blant snikerne. Av de store kan nevnes Skoda, Peugeot, Hyundai, Nissan, Honda, Mazda, Fiat, Mitsubishi, Suzuki, Opel og Subaru. 

Er mine funn tilfeldig? Er mitt tallmateriale for spinkelt? Jevner dette seg ut over tid? Neppe. Tallene stemmer meget godt med forskningen basert på spørreundersøkelser der svarene krysskjøres med respondentens bilvalg. Blant dem som velger særlig tyske premium merker, er det en større tilbøyelighet til for eksempel å snyte på skatten, bryte fartsgrenser, beholde penger de finner på gaten og kjøpe svarte tjenester.

Der tallmaterialet kanskje begynner å bli spinkelt, er litt nedover på listen. Bilmerkene Porsche, Saab og Range Rover har for eksempel en betydelig overrepresentasjon i snikingen i forhold til salget. Men både et lavt antall observasjoner og et lavt salg gjør tallmaterialet for disse noe spinkelt til de virkelig bastante konklusjonene. 

Individualister som vil opp og frem
Hvorfor er det slik? Anders G Hovde, seniorkonsulent i TNS Gallup og den i Norge som har forsket på bil og følelser i en årrekke, sier det har noe med tyske bilers image som oser av fart, kjøreegenskaper, prestisje og luksus. Dette tiltrekker seg de bileiere som er mer individorientert enn gjennomsnittet. Mennesker som vil opp og frem her i verden lar seg ikke sinke av en kø. Samtidig vil de ha biler som folk legger merke til, som er kompromissløse på tekniske spesifikasjoner og kjøreegenskaper. De tre premium tyskerne på toppen av snikelisten gir dem dette.

Men, fortsetter Hovde, det er litt overraskende at andelen Mercedes er så stor. MB eierne har inntil nylig vært noe eldre enn BMW/Audi kjøperne og vært mer moderate i holdninger til bil og trafikk enn de to andre premiumtyskerne.

Bilene er flotte, ikke et vondt ord om dem
Ikke et vondt ord om de tre bilene på toppen av sniklisten, dette er flotte kjøremaskiner. Det er eierne som er problemet. Ingen med vettet i behold ville spasert rett forbi køen på butikken, presset vognen inn bak den som akkurat da betaler og begynt å fylle båndet med sine varer. Men det er akkurat det denne gjengen gjør på veien. Her har de funnet en arena der de ustraffet kan følge sine instinkter, gi blaffen i resten av verden og ta for seg. Av en eller annen grunn er det en gruppe blant oss som mener at de bør ha fortrinn i køen. Og så lenge de kan gjøre det uten at det får andre følger enn at de tjener på det, gjør de det. Det er underlig at denne gruppen mener at deres tid er viktigere enn tiden til oss andre. Det er i så fall ufordragelig. Eller kanskje det er enda verre. De reflekterer ikke over det. Så lenge korrektivene uteblir, er deres natur å ta for seg.

En deprimerende tanke
Dette er dyre biler. Man må derfor anta at eierne har mye penger, eventuelt gjør det de kan for å få mye penger. Der er kanskje nettopp den oppførselen snikerne viser som er en oppskrift for å slå seg opp på pengestigen. Benytt dine spisse albuer. Oppfører du deg med en viss omtanke for omgivelsene, er sannsynligheten for å komme noen vei betydelig mindre. Det er kanskje søkt å dra tallmaterialet over så langt, men hvis det er slik samfunnet er skrudd sammen, er det en deprimerende tanke.

PS: Skribenten kjører Volvo og gjør manøvre i trafikken som absolutt kan diskuteres. Men jeg tror ikke at glasshuset skal komme ramlende over meg når jeg setter dette på trykk.

Følg Tom Staavi på Twitter

Tips oss hvis dette innlegget er upassende