Grekerne sitter i revehiet til Frankrike og Tyskland. Det er ingen utvei, de må gjøre som de får beskjed om. Men klemmer EU til for hardt, kan grekerne ende i fattigdom og sosial uro.Dagens toppmøte i EU er viktig. Men situasjonen er på langt nær løst selv om den greske økonomien overlever sommeren.

 

Den greske stat har brukt mer penger enn den har hatt i inntekt. Det betyr at de stadig økende underskuddene måtte finansieres med stadige nye lån. Markedet tror ikke Hellas vil klare å betale tilbake og krever skyhøy rente.

Den greske økonomien krymper, og kan krympe videre fordi EU krever at Hellas kutter stort i offentlig utgifter. Sammenlignet med din egen økonomi, betyr dette at du har et lån du ikke klarer å bære med dagens inntekt, derfor setter banken opp renten og samtidig faller inntekten din.

Jukset med tall
Men hvorfor i all verden har vi lånt dem alle pengene? Svaret er dels at grekerne har jugd. De jukset med statistikk og rapporterte lavere gjeld til EU enn de egentlig hadde. Og dels nå den siste tiden fordi EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) har måttet kjøpe seg tid for å løse floken.

Ordet «vi» i forrige avsnitt inkluderer også Norge. Lånene kan spores i mange ledd bakover via ulike finansinstrumenter og ulike aktører som den europeiske sentralbanken, europeisk bankvesen og oljefondet. Det er en uoversiktlig kjede av långivere, garantister og spekulanter som kan få problemer hvis grekerne gir opp.

Kan bli ny tillitskrise i finansverden
Siden ingen har full oversikt over hvilke aktører som tåler eventuelle tap, kan vi få en situasjon som minner om det som skjedde da den amerikanske storbanken Lehman Brothers gikk over ende. Man begynner å skule på hverandre og lure på hvem som sitter med svarteper.

Rentene i det europeiske pengemarkedet kan stige kraftig og ramme økonomisk vekst. Da slipper ikke Norge unna. Ved siden av at EU er vår viktigste handelspartner, har oljefondet plassert noe rundt 750 av fondets 3100 milliarder kroner i europeiske rentepapirer. Oljefondet nekter å kommentere hva som eventuelt kan skje med verdien av disse papirene ved en hel eller delvis gresk kollaps. Heller ikke om de har regnet på konsekvensene, vil de si noe om. Det skremmer.

Kan gå konkurs på to måter
Grovt sett finnes det to alternative måter for Hellas å gå konkurs. De fleste er nemlig sikre på at konkursen snart er et faktum. Grekerne kan kaste kortene. Det betyr at de forlater euroen og gjeninnfører drakmer. Da går Hellas i svart. Ingen vil gi dem lån og landet kastes trolig ut i et kaos. Det er neppe mange, heller ikke blant greske myndigheter, som tør tenke denne tanken. For Europa og euroen kan dette få store konsekvenser, enkelte mener sogar dødsstøtet. Uansett får vi trolig Finanskrisen 2.0.

Den andre løsningen dikteres av EU med Tyskland i spissen og innebærer en «avtalt konkurs» der Hellas tilføres nye lån. I praksis må nok også gjelden nedskrives noe og nedbetaling skyves ut i tid. Samtidig vil EU kreve at grekerne selger statseiendom som for eksempel statlige selskaper og infrastruktur som for eksempel havner. Pengene dette bringer inn må i sin helhet går til nedbetaling av gjeld.

Den greske staten må stramme inn på de offentlige utgiftene, herunder gjennomføre kutt i offentlige lønninger og pensjoner, samt trolig skjerpe skattemoralen i landet. Selv om man skal være forsiktig med å bruke eksempler som generalisert visdom, viser nok de mange skrekkeksemplene på lønnsfest og manglende skatteiver at det finnes et forbedringspotensial.

Tidligere denne uken overlevde statsminister Giorgos Papandreou et mistillitsforslag i Nasjonalforsamlingen. I disse dager jobber han og regjeringen trolig døgnet rundt med å få på plass en sparepakke som tilfredsstiller kravene fra EU. Denne sparepakken må deretter overleve behandling i Nasjonalforsamlingen i neste uke.

Må ta medisinen, la oss håpe den ikke dreper pasienten
Hvis grekerne innser at det beste er å klynge seg fast i euroen, og gjennomgå hestekuren som doktor Tyskland befaler, har vi alle et håp om å unngå en større krise enn den som rammet verdensøkonomien i 2008. Mest sannsynlig innser grekerne at de er tjent med dette. Det betyr samtidig at EU har taket på dem. Greske myndigheter tvinges til å gjennomføre de betingelsene som dikteres.

Men det er mange skjær i sjøen fremover. Blant andre kan tyske skattebetalere stelle i stand et politisk rabalder på hjemmebane. Det er tross alt de som ligger an til å måtte plukke opp den største regningen fordi en løsning for Hellas innebærer at tapene for en stor del går fra private hender og til statlige kasser. Dessuten er det en reell fare for at spare-medisinen fra EU doseres så hardt at pasienten dør.

Følg Tom Staavi på Twitter

Tips oss hvis dette innlegget er upassende