Det er ingen grunn til at papirflytterne Bernander, Flåthen og Stoltenberg skulle være utslitt lenge før den alminnelige pensjonstiden. At de i tillegg også skal ha rett på pensjonsutbetalinger som ligger langt over ordinære inntekter, er nok noe de aller fleste synes virker pussig.

De tre nevnte har selvfølgelig ikke gjort noe galt. De har tatt i mot det de har fått av sine overordnede. Flåthen forsvarer selv sin gullordning med å henvise til vedtak i LO-kongressen, Skogen Lund forsvarer ordningen til Bernander med et litt kryptisk argument om at man må anse hans arbeidsforhold i NHO som tidsbegrenset. Og derfor skal han altså trenge 1,8 millioner pr år fra han er 62 år gammel og arbeidsfri? 

Vekker ikke tillit
Maktmennesker lever av tillit. Stoltenberg, Bernander og Flåthen er alle avhengige av at folket tror og stoler på dem. Som tre sentrale aktører da alle andre fikk barbert sin pensjon, er det underlig at ingen av disse vedtakene synes å ha endret livsløpsøkonomien deres i nevneverdig grad. De kan fortsatt hoppe av tidlig som aktive golf- og reiselivspensjonister med inntekter gjennomsnittsnordmannen bare kan drømme om. Det er ikke vanskelig å skjønne at lavtlønnede med krav om å stå i stillingen til de blir 67 år for i det minste å sikre en levelig pensjon, blir forbannet. Men slik er verden, urettferdig.

Pensjon er en upassende sluttpakke
Vi skal passe oss for å sause sammen ulike ordninger, lønn og annet den enkelte arbeidstager mottar for å gjøre sin daglige dont. Det er godt mulig at alle tre er underbetalt på lønnsslippen. I forhold til jobbens krav og risikoen det er å være det, er det vanskelig å reagere på at den norske statsministeren har i underkant av 1,4 millioner kroner i lønn. Men det er neppe klokt å kompensere “dårlig” lønn med litt mindre synlige goder som en absurd god tidligpensjonsordning. Slikt kommer ofte tilbake som en bumerang.

Det er derfor alltid egnet til å forundre at de som deler ut slike avtaler aldri synes å tenke på at før eller siden blir for gode avtaler offentlig kjent og får fokus. Sluttpakker, pensjonsordninger eller eierandelsprogrammer, bør i størst mulig grad byttes med løpende og transparent inntekt.

Det er aldri spesielt pent å se at maktmenneskene som sitter nærmest grøtfatet har forsynt seg grovt før de sender fatet videre til fordeling på alle andre.

Følg Tom Staavi på Twitter

Få flere gode råd og tips om din privatøkonomi fra Dine Penger – trykk her for et godt tilbud på abonnement.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende