Det er ingen som vet om det lønner seg å binde eller la renten flyte. Det eneste vi vet er at det å sitte med flytende rente historisk har vist seg å være billigst over tid. Siden ingen av oss er økonomiens snåsamann, må vi bruke vår risikovurdering som valgkriterie.

Blant økonomer er det to skoler når det kommer til vurdering av risiko knyttet til valget mellom fast og flytende rente.

Skole 1: Fastrente = lav risiko. Renten man skal betale de neste årene er kjent og uforanderlig. Risikoen blir dermed lavere også fordi man ikke kan bli utsatt for en mye høyere rente på boliglånet. For det er ingen tvil om at de flytende kan stige over fastrenten i en hvilken som helst låneperiode. Tilhører du denne skolen, velger du fast når fastrenten er nær en bunn. Bunnen de siste årene har ligget med en femårsrente i underkant av 4 %.

Skole 2: Flytende rente = lav risiko. Siden stort sett alle de ledende sentralbanker, også vår egen, fastsetter sine renter på grunnlag av det vi tabloid kan kalle tempoet i økonomien. Disse rentene danner grunnlaget for pengemarkedsrenten, som er renten mellom banker, og er renten som bestemmer din flytende boliglånsrente. Hvis sentralbanken tror tempoet blir lavt, det vil si høy eller stigende arbeidsledighet, lav prisstigning og lav eller ingen vekst i økonomien, vil sentralbankrenten være lav. Frykter banken for stort tempo, setter man opp renten. Og det er her vi, jeg tilhører nemlig denne skolen, mener risikovurderingen bør gjøres. Hvis solen skinner, jobben er trygg, lønnen er stigende og inflasjonen presser på, tåler du å sitte med en flytende rente som stiger. Det er når alt går galt, den økonomiske utviklingen virkelig blir dårlig og også du merker at inntektene er under press, at du har behov for den lave flytende renten. De siste årene har vist oss det behovet.

De flytende rentene kan nå kortvarig i den støyen vi ser, stige. Men det vil trolig gå over igjen hvis myndigheter verden over gjenreiser tilliten til sin egen evne til å styre sine respektive lands økonomier. Men de mer fundamentale utfordringer er lav vekst i verdensøkonomien. I USA frykter man ny resesjon og Europa er heller ikke noe glansbilde på vekst. Det er dette fundamentale bakteppet og den store usikkerheten som preger internasjonale finansmarkeder, som gjorde at Norges Bank i dag valgte å holde renten uforandret. Dette på tross av at banken for kort tid siden varslet et rentehopp i dag.

Vi kan i verste fall frykte en lang periode med mager eller ingen økonomisk vekst. Enkelte snakker om 30-tallet på nytt. I et slikt scenario vil rentene antagelig være svært lave. Motsatt, hvis verdensøkonomien kommer raskt på fote og ny vekst etableres, vil rentene kunne stige. I skole 2 velger man derfor flytende fordi man da blir jeg med ned mot 0 hvis det virkelig blir ille.

PS: De som ikke tåler at renten stiger over det du i dag kan binde den til, har intet valg. Løp og bind!

Følg Tom Staavi på Twitter

Få flere gode råd og tips om din privatøkonomi fra Dine Penger – trykk her for et godt tilbud på abonnement.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende