934 000 nordmenn har pensjon de selv kan forvalte klokest mulig. Omtrent 934 000 av dem gir blaffen.
I 2006 fikk vi lov om tjenestepensjon (OTP) som påla alle arbeidsgivere å skaffe sine ansatte en tjenestepensjon. Grovt sett finnes det to systemer: ytelsespensjon og innskuddspensjon. De aller fleste som har fått pensjonsavtale etter OTP har fått innskuddspensjon. Dessuten er det mange arbeidsgivere som i stadig større grad løper bort fra de gamle ytelsespensjonene og over i innskuddspensjon for sine ansatte. Det har resultert i at 934 000 nordmenn nå har innskuddspensjon. Og ved utgangen av 1. kvartal i år sto det 44,5 milliard kroner til forvaltning gjennom ordningen.
Med ytelsespensjon kan du fortsette å sove inntil videre. Men de fleste arbeidsgivere ønsker sine ansatte over i innskuddsordning, det betyr at du gjør klokt i å følge med. Har du innskuddspensjon, er det på tide å våkne. Din arbeidsgiver har kjøpt denne ordningen gjennom et av de store selskapene som Storebrand, Vital, Spb 1, Nordea eller Gjensidige. Her har du en egen konto der din arbeidsgiver jevnt og trutt setter inn penger som skal bli din pensjon.
Fri forvaltning forplikter
98 % av alle innskuddspensjonsavtaler er solgt med såkalt fri forvaltning. Det er bra og betyr at du kan velge hvordan din pensjonskapital skal forvaltes. Via en nettside hos selskapet kan du finne en god oversikt over din pensjonskonto. Her finner du hvor mye penger som står på kontoen, hva pengene står i, hvilken avkastning du har hatt og hva man antar dette vil gi deg i tjenestepensjon i perioden 67-77 år.
Det er via denne nettsiden du kan velge hvordan du vil spare dine pensjonspenger. Standardløsningen de fleste har er en såkalt balansert portefølje med halvparten i aksjer og halvparten i mindre risikable rentepapirer. Spørsmålet er om du bør øke eller redusere aksjeandelen? Normalt tilbys det en offensiv portefølje med 80 % aksjer eller en forsiktig versjon med bare 20 % aksjer innenfor standardproduktene. Men de fleste har også en smørbrødliste med spesifikke fond du kan velge i.
Det er enkelt å endre sammensetningen selv. Innlogging skjer for eksempel ved bruk av BankID.
Men hva bør du gjøre?
Noen vil ha lavere risiko enn standarden, andre vil og bør ta mye større sjanser. For særlig de yngste er det jo opptil 45 år til pensjonsalder. Da bør aksjeandelen opp. Jo nærmere pensjonsalder du kommer, kan den med fordel reduseres.
Hva du velger er selvfølgelig viktig, men som et minimum må du bli kjent med mulighetene og hvordan dine penger forvaltes. Etter hvert kan du ha millioner stående på denne kontoen.
Du kan ikke gi blaffen i hvordan det går med en slik sum og pensjonen din.
Følg Tom Staavi på Twitter
Få flere gode råd og tips om din privatøkonomi fra Dine Penger – trykk her for et godt tilbud på abonnement.
36 kommentarer In " Du må ikke sove, pensjonen din står på spill! "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
august 16th 2011 at 14:03
Mine innskudd har med små justeringer ynglet med 50% på tre år.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 15:12
Hei..
Jeg er kommune ansatt og lurer veldig på hvordan finner jeg ut av dette??
Er kommunen pliktig til dette osv??
Vennlig hilsen
Aina.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 15:22
Anbefaler å sjekke Norsk Pensjon: http://www.norskpensjon.no
Dette er et samarbeid mellom de største livselskapene. Her samles data om kundene til selskapene. Alle kan logge på med f.eks. MinID eller BankID og se hva slags pensjonsytelser man kan forvente seg. Nettsiden er også nyttig for å finne igjen gamle fripoliser fra tidligere arbeidsgivere.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 15:24
Hei Aina,
som ansatt i en kommune er du medlem av kommunens pensjonskasse. Og da har du en såkalt ytelsesbasert pensjonsordning. Du kan ikke påvirke forvaltningen av denne pensjonsordningen. Her blir pengene forvaltet kollektivt og dine rettigheter knytter seg til en pensjon som er en fastsatt andel av sluttlønnen livet ut.
Men du og alle andre, kan finne ut litt mer om alle pensjonsordninger du måtte ha ved å besøke nettsiden: http://www.norskpensjon.no hvis du har pensjon fra private bedrifter, eller hos nav her: https://applikasjoner.nav.no/dinpensjon/pselv/tilleggsfunksjonalitet/innlogging.jsf?_flowId=innlogging-flow hvis du har offentlig tjenestepensjon.
På begge disse sitene trenger du en innlogging, enten en Bankid eller det offentliges innloggingssystem.
mvh Tom Staavi
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 15:28
Svar til Aina:
Det kan også gjelde kommuneansatte ja (dere har sannsynligvis ytelsespensjon, som er den beste formen for OTP). Dere har gjerne pensjonsordning gjennom KLP. Du kan sjekke http://www.norskpensjon.no som jeg nevner over for å finne ut hvor du har pensjonsordninger. (det er mulig at KLP fortsatt ikke leverer data der, selv om de er med på samarbeidet)
Du kan også prøve å logge på direkte hos KLP http://www.klp.no/person/pensjon
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 15:36
Her burde langt flere være meget oppmerksomme.
Innskuddspensjon er slik jeg ser det på grensen til kriminelt foretagende mot “mannen i gata” som ikke har forhold til eller kompetanse til å forstå hva som i verste fall kan skje med sin egen pensjon.
Generelle råd om å velge seg en aksjeandel for så å sitte rolig mener jeg i beste fall er naivt.
Så nei, man må for all del ikke sove!
Skal man vinne noe på dette bør man følge sine pensjonsfond tett og holde seg med lave aksjeandeler når det blåser hardt der ute og øke når det er gode tider.
Når innskuddspensjonene i tillegg kun gir deg 3 fond å velge i (gjelder de fleste av oss, ytterst få arbeidsgivere betaler for at de ansatte kan få et bredere fondsutvalg)blir saken enda verre.
Sånn sett mener jeg at arbeidsgiver som går over til innskuddspensjon burde bli ilagt et større ansvar overfor egne ansatte for å informere om hva dette er og hva som står på spill.
Så nei, det gjelder å ikke sove!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 15:36
Bør jo nevne til Aina at ytelsespensjon er gull enn så lenge da Staavi, ikke bare si at hun ikke får gjøre aktive valg.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 15:38
Problemet er at den nye generasjonen som kommer nå er brukere, og ikke produsenter..
Norge mååååå gå over til å bli et produksjonsland, enten det er noe høyteknologisk eller om det er kun strøm…
Pensjonspengene er borte, hvor har jeg hørt det før…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 16:00
Har Ifa, sparing i fond. Er single uten ektefelle, barn eller barnebarn.
Dersom jeg dør før pengene kan tas ut ved fylte 64, tilfaller beløpet andre med samme sparemåte. Kan ikke sette foreldre eller søsken opp som mottakere. Dette er politisk bestemt. Synes ikke noe om dette. Stemmer dette ?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 16:01
Hei A(og hei igjen til Aina),
det er riktig at ytelsespensjonene er gull enn så lenge. Det offentlige har meget gode ordninger, særlig for dem som har vært der lenge og er over sin første ungdom.
Dog kan lovens beste innskuddspensjon med klok og litt sprekere forvaltning for unge vise seg å bli bedre. I innskuddspensjonen får du innholdet på kontoen, ytelsesordningene er begrenset av den utlovede pensjonsprosent (men livsvarig som er en fordel hvis du blir gammel).
Og ett moment til som jeg omtaler i teksten over, er jo at mange arbeidsgivere gjerne vil ut av ytelse og inn i innskudd. Det henger sammen med regnskaps- og avsetningsmessige forhold ved ordningen. I en innskuddsordning setter arbeidsgiver penger på din konto og har dermed gjort sitt. I en ytelsesordning må pensjonsansvaret beregnes. Dette endrer seg med avkastning, alderssammensetning i arbeidsstokken, lover, regler og andre forhold. Det betyr at avsetningene kan variere fra år til år. Noe som er vanskeligere å leve med for bedriften.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 16:12
Hei, og takk for info om pensjon !
Jeg, som veldigt mange andre har “problemer” med å “orke” å sette oss inn i dette…
Og vet heller ikke hvor. Dette har du nettop nevnt i svaret ditt til bla Aina.
Men, kunne du, som har eksepsjonellt god peiling på dette laget et nytt innlegg hvor du tar for deg hvordan, og hvor man kan sjekke dette, samt hva man bør gjøre i de forskjellige tilfellene?
Som fex kommuneansatt, privat ansatt, god og dårlig lønn, samt for oss som er privat ansatt med varierende lønn?
Jeg jobber offshore (privat ansatt) og tjener godt i perioder, men går i perioder uten lønn (ala freelance) og ønsker å kunne betale inn til pensjon etter lønna, og evt mere når jeg kan det.
Hvor mye anbefaler du å betale inn pr. år?
Hvordan regnes pensjonen hvis du fex. har 600 000,- i lønn pr år når du går av?
Har hørt snakk om både 65% og 50% av “snittet” siste 10 år….
Som du kansje forstår så er det mange av oss som tror vi forstår dette til en viss grad, men realiteten er noe helt annet….
Jeg personligt syns at pensjon burde være xx% av snittet i løpet av siste xx år, dette vil vel bli det mest rette?
Mange spørsmål her, men jeg håper at du kan og orker å ta deg tid til å hjelpe oss “rådløse” men en så viktig sak !
Rob
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 16:20
Hva med indeksregulering?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 16:52
Stnavi er såvidt jeg vet tillhenger av aksjefond og har opptredd nesten som ambasadør for Skagen.
Dette har han skrevet om og han har og optredd som utspørrer (hos Skagen) lite kritisk vel og merke.
Selv har jeg spart i Skagen i snart 7 år til både pensjon og i vanlig fond.
Hadde jeg latt være å gjøre som Stavi og andre selverklærte eksperter og heller puttet pengene i bank.
Da hadde jeg hatt bedre nattesøvn og mere penger.
Han må gjærne ha den meningen han har, men noe bra for folk flest det er ikke Stavi sine råd
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 16:53
Hei,
Jeg har byttet jobb tre ganger siden OTP tredde i kraft, men har ikke mottatt noen fripoliser.
http://www.norskpensjon.no lister ingen avtaler (untatt den jeg har gjennom min nåværende jobb).
Betyr dette at mine tidligere arbeidsgivere har hatt ytelsespensjon? Forvirrende system, dette…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 17:01
så dette er de milliardene Stoltenberg sikler etter for å oppfylle partiets program, for ingen har fiklet mer med pensjonordningen enn akkurat Stoltenberg .. Neppe uten grunn,
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 17:09
For det første; har du ytelsesbasert så kjemp det du kan for å beholde den! Det er en grunn til at de fleste bedrifter ønsker innskuddsbasert; risikoen går over fra bedrift til lønnsmottager. Worst case scenario er total kollaps på børs og i andre finasielle instrumenter = glem avkastning og oppspart beløp kan gå mot null…
Hele reformen er en gedigen gavepakke til 1. gruppe: forvaltere. De har fått, med applaus fra staten, en evig strøm med penger inn i fondene sine hvert år fremover, og lever av å forvalte disse…
Siden 2006 er avkastningen på mine fond pr idag negativ eller tilnærmet null da jeg var så “dum” å gå inn med 80% i aksjer…
Så der er vi ved kjernen: selvom børsen i et langsiktig historisk perspektiv hittil har gitt grei avkastning – hva tilsier det at verden kun går en vei og at børsen vil gi “10%” snittavkastning i all evighet?
Videre; hvor mye av pensjonspengene skal vi egentlig sette ut til risikofylte prosjekter; vi har OTB på hver enkelt – vi har Folketrygdfondet som er store på børs i Norge – vi har Statens Pensjonsfond Utland som er giganter i verdensmålestokk. Summen av risiko er enorm – nedsiden likeså, se bare på verdiutviklingen i SPU de siste dagene og et papirtap er et tap uansett..
Så Tom S. noe poenget er at selvom økonomisk teori og de siste 20/30 års empiriske avkastning tilsier å ta risiko er det ikke sikkert alle bør sove like godt…det er vel kanskje ting som tyder på at ting også kan gå dramatisk andre veien…??
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 17:21
Hei Pål,
du har mange gode poenger, men du glemmer et veldig viktig moment. Pengene som skal deles ut i fomr av pensjon i ytelsesordningene, kan jo ikke bare trylles frem når den enkelte arbeidstager blir 67 år. Også disse pengene må avsettes, spares og forvaltes gjennom en pensjonskasse. Denne pensjonskassen, enten det er KLP, SPK eller en privat, går i nøyaktig de samme markedene og papirene som du selv kan gjøre med en innskudssornding og din egen pensjonskonto. Det betyr at hvis din innskuddspensjonskonto “går mot null” som du beskriver i et worst case scanario, blir det neppe rare ytelespensjonen for de som har det heller. Garantien om en viss andel av lønnen som pensjon via ytelsesordningen, er ikke mer verdt enn de pengene som på pensjonstidspunktet står bak garantien.
Med andre ord, vi er alle, om ikke i samme båt så i alle fall i to ganske like båter, uavhengig om vi har ytelsesordning eller innskuddsordning.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 17:27
Jeg lurer på Staavi , stemmer det at disse ordningene blir til sist samordnet med utbet fra NAV og evne med ektefelle eller samboer . Og at om jeg har litt mye penger lønner det seg å ha de som formue eller egne fond , evnt aksjer. ?
Jeg har det nå med min formue. De har jo falt litt nå da men tar seg opp igjen , Og jeg trenger ikke de pengene nå .
Annette , 40 år .
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 17:39
Heisan
Jeg synes det er litt i overkant frekt å si “Omtrent 934 000 av dem gir blaffen”.
Saken er vel at dette ikke når fram til så mange. Bare de som følger med fordi de jobber med relaterte temaer.
Jeg er en av de som “gir blaffen”. Det er fordi det er et kaos med lover og regler og byråkrati som vi som “gir blaffen” ikke har sjanse til å få med oss. Pensjonsparing og fripoliser. Dette er noe som er relativt abstrakt for de aller fleste av oss. Derfor regner vi med at vår stat og regjering tar hånd om dette så godt som overodet mulig. Jeg regner med at det finnes statsansatte som er langt bedre til dette enn meg. Jeg betaler jo tross alt skatt, som del fleste andre.
Hvis vi er såpass mange som “gir blaffen” så bør kanskje de som bestemmer disse reglene begynne å tenke på hvordan de informerer oss.
Det må da være mulig å involvere banker og andre organer som forvalter pengene våre?
Nei, skyld ikke på oss. Det er umulig å få med seg absolutt alt selv om det er aldri så viktig.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 17:53
Hei,
Jeg fulgte rådet ditt for en stund tilbake og har økt innskudd i fond til 80% hos Storebrand. jeg har i tillegg anbefalt dette til flere andre på jobben, hvor flere har økt sine innskudd i fond.
Veldig enkelt å få en oversikt over dette via http://www.norskpensjon.no som du også nevnte i den forrige artikkelen du skrev om dette.
Mvh
Inge
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 18:14
Hei Tom,
Jeg arbeider i et forsikringsselskap som har kunder med både ytelsespensjon og innskuddspensjon.
Du sier helt riktig at midlene i ytelsespensjonsordninger og innskuddsordninger må forvaltes i samme markeder (noe annet hadde vel vært en sensasjon
.
MEN det er en svært vesentlig forskjell.
I ytelseskontrakter er risikoen stort sett overlatt til forsikringsselskapet og dens eier, mens i innskuddsordninger er risikoen overlatt til den enkelte arbeidstager.
De ulike tilbyderne av ytelsespensjon er underlagt svært strenge soliditetskrav og følges nøye av finanstilsynet. Jeg kan ikke se for meg et scenario der noen av de store norske forsikringsselskapene skal komme i en situasjon der de ikke har penger til å betale ut sine forpliktelser til de som har ytelsespensjon.
Nå innføres dessuten enda strengere regler for sikkerhet gjennom det såkalte Solvens II regelverket.
De som har ytelsespensjon kan trygt regne med at de får den ytelsen (pensjonen) de er lovet selvom børsene skulle falle!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 18:36
Hei.
Tom skriver vi kan ta ut pensjonen mellom innskuddspensjonen mellom 67-77 år. Jeg regner han her mener fo de som har alminnelig pesjonsalder på 67 år. Men er det riktig ? Var det ikke en lovendring nylig som gir oss rett til å starte å ta ut innskuddspensjonen tidlegere ? Summen vi har tilgjengelig for uttak vil selvsagt være (tilnærmet) den samme, men dette vil gi oss mer fleksibilitet i hvordan vi disponerer middlene. Kan noen bekrefte dette ?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 18:48
Første linjen skulle være : “Tom skriver vi kan ta ut innskuddspensjonen mellom fylte 67 og 77 år.”
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 19:10
Hei. Ikke alle har sovet i timen da. Jeg har mine fripoliser hos Silver.
Pensjonen styrer jeg hos Sandnes Sparebank. En stund siden jeg har sjekket nå,men sist i sommer var det 12% økning hittil i år.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 19:36
Til Dag E:
Pensjonsreformen gir deg rett (på visse vilkår) å ta ut pensjon fra folketrygden fra fylte 62 år. Da kan du også helt fritt velge om du vil jobbe ved siden av. Det vil ikke bli noen avkorting.
Når det gjelder Innskuddspensjon, så kan denne også tas ut helt eller delevis fra fylte 62 år.
Det er imidlertid noen krav.
Beløpet som tas ut må minst tilsvare 20% av grunnbeløpet i folketrygden (nå ca 79 000 Kr). Den minste tidsperioden må være på 10 år, og du må _minst_ ta ut til fylte 77 år. Dette krever at du har nok oppspart i innskuddsordningen din dersom du velger å ta ut fra innskuddsordningen fra fylte 62 år.
Fra fylte 62 år kan du altså (under visse vilkår): Ta ut alderspensjon fra folketrygd, ta ut innskuddspensjonen _og_ jobbe 100%.
Tas alderspensjon fra folketrygden ut fra 62 år, så blir selvsagt det årlige beløpet langt lavere enn om en venter til f.eks 67 år. Dette kommer av at også folketrygden etterhvert opererer med begrepet “pensjonsbeholdning”.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 20:01
Hei
Jeg har hatt en ytelsesbasert pensjon fra privat firma gjennom de siset 10 årene. Pensjonen har økt til meg med noe i overkant 1 % pr. år. I forhold til prisøkninger,generelle lønnsøkninger og kostnadsnivået i sin alminnelighet er jo dette en dårlig utvikling – selv om du tydeligvis foretrekker ytelsesbaserte ordninger. Synes du dette er bra ? Kan det sies noe om hva en innskuddbasert ordning til sammenlikning hadde gitt av avkastning i samme tidsrom ?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 20:24
Det kjedelige med fripoliser er at de ikke er regulert etter konsumprisindeksen som jeg tror vanlig pensjon er.
Dette betyr at kjøpekraften for utbetalingene fra du er 67 til du er 77, altså 10 år minker etter min tommelfingerregel, til det halve. Litt synd at hvis du blir 87, så er det latterlig lite igjen av kjøpekraften fra utbetalingene.
En kan jo bare se hva lønna di var for 20 år siden for å få et bilde av inflasjonens påvirkning av krona!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 22:47
Til Jørgen: du har ikke krav på oppsparte pensjonsmidler dersom du har vært ansatt i bedriften i mindre enn 12måneder. Man må også ha fylt 20år og ha minimum 20%stilling.
Ytelse eller innskudd. Det er i grunn veldig enkelt.
Ytelse:forutsigbarhet for arbeidstaker som har en garantert pensjon. Arbeidsgiver vil vekk fra disse av to hovedgrunner: uforutsigbare løpende kostnader & krav til premiereserver og regnskapsprinsippet som gjør at fremtidige pensjonsytelser må føres i regnskap og rammer bunnlinjen.
Innskudd: uforutsigbar pensjon for arbeidstaker. Forutsigbarhet for arbeidsgiver som hele tiden vet hva som skal betales, ingen krav til premiereserver og enkelt i regnskapene.
Smarte arbeidsgivere sparer attpåtil mer enn minimumskravet og har en viss andel som skal innbetales fra den ansattes lønn. På denne måten “stjeler” de penger fra ansatte som jobber i bedriften mindre enn 12måneder og bruker dette til å dekke deler av innskuddene til de som fremdeles jobber der.
Ellers så er jeg tildels enig i at forvaltningen i de to ordningene er ganske like. Selv om deler av midlene i en ytelsesordning følger livselskapets egen portefølje. Forskjellen ligger jo i at i ytelse har vi som arbeidstakere en garantert minsteavkastning.
Jeg er ganske sikker på at hvermansen lett ville valgt dette foran vyer om mulig fremtidig avkastning med et ris bak speilet om krympende pensjonsbeholdning.
Jeg vet hva jeg velger når jeg får muligheten!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 22:54
Tom.
Jeg leste din kommentar til Pål en gang til og må si jeg stusser.
Hevder du at min ytelsesornsjon kan gå i 0? Hvordan får du det til å stemme?
Pengene spyttes inn årlig fra arbeidsgiver og livselskapet
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 23:38
Krølla seg her.
Livselskapet forvalter midlene til garantert rente. Nullforetagendet du snakker om er vel da strengt tatt livselskapets konkurs?
Tror du også da staten vil tillate at pensjonsmidlene til hundretusenvis av nordmenn går tapt på den måten?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 16th 2011 at 23:40
Hei! Er det ikke for galt at en pensjonssparing i KLP ikke er indeksregulert da?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 17th 2011 at 10:06
Til Martin og Pål,
premisset fra en leser lenger opp var et worst case scenario der alt som var skutt i innskuddspensjonen gikk i null. Hvis så skjer, skrev jeg, har jeg liten tro på garantien i ytelsesordningene fordi disse pengene forvaltes i de samme markedene. Hvis alle verdier i innskuddspensjonen skulle utraderes snakker vi nemlig ikke om f eks en gjentagelse av finanskrisen i 2008, da snakker vi om et finansielt ragnarokk.
Mitt svar er med andre ord, nei, jeg tror hverken innskuddspensjoner eller ytelsespensjoner er truet av et slikt sammenbrudd i kapitalmarkedene.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 17th 2011 at 14:03
Til Mats; litt av poenget er jo akkurat det at det offentlige har gitt f… og at de har overlatt ansvaret til hver enkelt av oss. Ikke forvent at det offentlige tar noe som helst ansvar…
Til Tom S.; Selvfølgelig er noe satt på spissen, slik du gjør det når du sier en snau mill. gir blaffen i sine pensjonsmidler.
Men les hva Gisle sier om hvem som har risiko. Jeg ser videre at i ytelsesbaserte ordninger er det 3 aktører hvorav 2 skal yte og 1 motta, i innskuddsbaserte er det kun 2 = økt risiko.
Sannsynligvis går ikke alt til helvete med det første men om det går litt til helvete er det de med innskuddsbaserte ordningene som løper størst risiko – det kan vi vel vær enig i? Hva som er ståa om x antall år vet vi (både du og jeg) lite om idag da ordingen(e) er for nye, markedene for ferske og verden for usikker.
Det som uansett er fakta er at vinnerene er de med ytelsesbaserte ordninger i stat og kommune – ytelsesbasert pensjon med garanti fra AS OLJE Norge. Dette fremstår vel idag som relativt risikofritt så det er ikke tvil om hvem som er pensjonsadelen….jeg derimot håper på at pengenes nominelle verdi er der når jeg engang blir pensjonist….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 17th 2011 at 14:17
Hei igjen Pål,
vi er enige. I innskuddsordninger er det mottager som sitter med hele forvaltningsrisikoen. Og går det, som du sier “litt til helvete”, vil det først og fremst ramme dem som har innskuddsordninger og tatt risiko med pengene via å særlig øke aksjeandelen på pensjonskontoen. Men samtidig er horisonten så lang slik at hvis det som skjer underveis skal ramme deg kraftig når du engang blir pensjonist, må forstyrrelsene underveis være ekstreme.
Jeg er også enig i at ytelse i stat og kommune fremstår som både de beste og sikreste pensjonsordningene. Men jeg kan ikke helt forstå at de kan opprettholdes over tid uforandret. Flere av faktorene i dem, samt AFP, står jo i motstrid til den såkalte “arbeidslinja” som lå til grunn for pensjonsreformen i folketrygden.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 17th 2011 at 18:53
Tom,
Det siste du nevner er kanskje, på sikt, det viktigste, nemlig at det offentlige, også i Norge, må redusere og tilpasse utgiftene sine.
Men jeg skal like å se den norske politikeren som har baller store nok til å få endring på det – til det er det for mange særinteresser på kort sikt (maktbegjær hos politikere med dertil kortsiktig horisont – maks 4år og i praksis 2 grunnet valgtakt 2.hvert år). Ingen, og aller minst AP, tør å gå imot den velgermassen off. ansatte utgjør.
I tillegg kan en se på hvor ivrige stortingspolitikerene er til å justere/tilpasse sine egne gullpensjoner….
Nei de med off. ytelsespensjon kan nok ta det med ro –
jeg tror nok vi må få ragnarokket som du nevner før det skjer noe dramatisk med dette – desverre.
Oss andre er overlatt til eksterne krefter vi ikke kan styre – mao vår egen lykkes smed og derfor er jeg enig med deg – kjør høy aksjeandel MEN bygg også opp andre midler som er uavhengig av SPU, Folketrygden og OTP.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
1 Tilbakeping & Tilbakesporing