934 000 nordmenn har pensjon de selv kan forvalte klokest mulig. Omtrent 934 000 av dem gir blaffen.

I 2006 fikk vi lov om tjenestepensjon (OTP) som påla alle arbeidsgivere å skaffe sine ansatte en tjenestepensjon. Grovt sett finnes det to systemer: ytelsespensjon og innskuddspensjon. De aller fleste som har fått pensjonsavtale etter OTP har fått innskuddspensjon. Dessuten er det mange arbeidsgivere som i stadig større grad løper bort fra de gamle ytelsespensjonene og over i innskuddspensjon for sine ansatte. Det har resultert i at 934 000 nordmenn nå har innskuddspensjon. Og ved utgangen av 1. kvartal i år sto det 44,5 milliard kroner til forvaltning gjennom ordningen.

Med ytelsespensjon kan du fortsette å sove inntil videre. Men de fleste arbeidsgivere ønsker sine ansatte over i innskuddsordning, det betyr at du gjør klokt i å følge med. Har du innskuddspensjon, er det på tide å våkne. Din arbeidsgiver har kjøpt denne ordningen gjennom et av de store selskapene som Storebrand, Vital, Spb 1, Nordea eller Gjensidige. Her har du en egen konto der din arbeidsgiver jevnt og trutt setter inn penger som skal bli din pensjon.

Fri forvaltning forplikter
98 % av alle innskuddspensjonsavtaler er solgt med såkalt fri forvaltning. Det er bra og betyr at du kan velge hvordan din pensjonskapital skal forvaltes. Via en nettside hos selskapet kan du finne en god oversikt over din pensjonskonto. Her finner du hvor mye penger som står på kontoen, hva pengene står i, hvilken avkastning du har hatt og hva man antar dette vil gi deg i tjenestepensjon i perioden 67-77 år.

Det er via denne nettsiden du kan velge hvordan du vil spare dine pensjonspenger. Standardløsningen de fleste har er en såkalt balansert portefølje med halvparten i aksjer og halvparten i mindre risikable rentepapirer. Spørsmålet er om du bør øke eller redusere aksjeandelen? Normalt tilbys det en offensiv portefølje med 80 % aksjer eller en forsiktig versjon med bare 20 % aksjer innenfor standardproduktene. Men de fleste har også en smørbrødliste med spesifikke fond du kan velge i.
Det er enkelt å endre sammensetningen selv. Innlogging skjer for eksempel ved bruk av BankID.

Men hva bør du gjøre?
Noen vil ha lavere risiko enn standarden, andre vil og bør ta mye større sjanser. For særlig de yngste er det jo opptil 45 år til pensjonsalder. Da bør aksjeandelen opp. Jo nærmere pensjonsalder du kommer, kan den med fordel reduseres.
Hva du velger er selvfølgelig viktig, men som et minimum må du bli kjent med mulighetene og hvordan dine penger forvaltes. Etter hvert kan du ha millioner stående på denne kontoen.

Du kan ikke gi blaffen i hvordan det går med en slik sum og pensjonen din.

Følg Tom Staavi på Twitter

Få flere gode råd og tips om din privatøkonomi fra Dine Penger – trykk her for et godt tilbud på abonnement.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende