Er du interessert i fotball, må du ut med sum som kan betjene 700 000 av boliglånet ditt for å ha tilgang til de mest interessante arenaene. Og selv da får du ikke se Danmark-Norge fra Parken i kveld.

Jeg tilhører den gruppen blant oss som, i følge mine nærmeste, er mer interessert i fotball enn godt er. For meg er det så ille at hvis jeg først skal se på TV, vil jeg helst se fotball.

Sesongkort på stadion:4200 kroner
Alle vi som er glad i fotball, vi har også et eller flere lag vi heier på. Primærinteressen min handler om lokal forankring, mitt “heie-engasjement” er derfor knyttet til favorittlaget i Norge. Sesongkortet på stadion koster meg 4200 kroner for en sesong. Hvis familien skal være med, kan man bare begynne å gange. Jeg kunne fått et billigere sesongkort, med da må jeg bokstavelig talt sitte bak mål. Og det er rett og slett grenser for hvor gøy det er å se et fotballag sideforskyve i 90 minutter. 

Bortekamper på TV: 2028 kroner
Men så er det jo slik at dette laget mitt også spiller borte. Rettighetene til disse kampene på TV er solgt til TV2. Hvis jeg vil se bortekampene, må jeg ut med 169 kroner måneden. Neste år er disse rettighetene solgt til noen andre. Tiden vil vise hva som går hvor og hva det vil koste.

Våre engelske venner: 2148 kroner
Ofte er det slik med oss som har dette viruset i kroppen at vi også synes engelsk Premier League er fryktelig morsomt. Vi har tross alt vokst opp med tippekampen. Engasjementet mitt knyttet til engelsk fotball er ren og skjær nytelse. Det finnes knapt noe bedre enn å slenge seg ned i sofaen en helt vanlig tirsdag i høstmørket for å bli underholdt av to PL-lag, det spiller ingen rolle hvilke. Det har jeg derfor bevilget meg (ikke fortell dette til min kone), og det koster 179 kroner måneden. Jeg får ikke med meg mange kamper. Men abonnementet må man ha hvis man skal få sett kamper når man har tid.

Det beste av det beste: 2664 kroner
Nå begynner regningen å bli stor, men fortsatt har jeg ikke tilgang til den beste fotballen. Det aller beste er uten tvil Champions League. Heller ikke her er jeg i nærheten av å ha tid til å se så mange kamper, det er tross alt andre i huset som også vil se TV i ny og ne. Men hvis man ønsker å få med seg de virkelig store oppgjørene mellom lag som Manchester United, Chelsea, Barcelona, Real Madrid, Milan og Inter for å nevne noen, må man abonnere på Viasat-plattformen. Pakken med CL koster 222 kroner måneden fra min TV-leverandør.

Grunnpakker og TV-lisens må man ha først: 6365,52 kroner
Før jeg kan kjøpe noen av disse pakkene som er omtalt over, må jeg ha en grunnpakke hos min TV leverandør. Den koster 3888 i året. I tillegg skal NRK ha sin lisens, den er i 2011 på 2477,52. Med andre ord koster TV, før jeg kjøper fotballkanaler, 6365,52 kroner i året.

Nok til å betjene store deler av et vanlig boliglån
Summerer vi kostnadene som gir meg tilgang til Tippeligaen, Premier League og Champions League, må jeg totalt ut med 6840 kroner i året. Det gir meg i så fall en total årlig TV kostnad på 13205,52. Legger vi inn sesongkortet på stadion, kommer vi opp i 17 405,52. Folkens, det er nok til å betjene et lån på 690 000 kroner med dagens rente!

Men Danmark-Norge får du ikke se!
Og det tragikomiske oppe i alt dette er at selv om jeg har brukt nok penger på TV og fotball til å betjene store deler av et vanlig boliglån, har jeg like fordømt ikke tilgang til kveldens landskamp fra Parken i København! Jeg får ikke se et av vår tids viktigste idrettdramaer uten å betale mer! Hjemmekampene til landslaget har TV2 kjøpt rettighetene til. Og TV2 er så inderlig gode at de viser disse kampene på den åpne hovedkanalen. Men bortekampene til landslaget er kjøpt av Canal Digital. Eller Canal+. Vet ikke. Men det koster meg 269 kroner pr mnd hvis jeg vil ha dem med meg denne høsten. Det vil si 3228 kroner på toppen av de før nevnte 17 405,52.

Nettstreaming er et dårlig substitutt
Men, er det mange som forteller meg, du kan jo streame mye av dette på nettet til en lavere kostnad. I og med at jeg har litt pengevett selv om fotballviruset truer fornuften, kjøper jeg ikke alle disse abonnementene. Jeg kjøper heller en kamp eller to på nettet. Men den tjenesten er for dårlig. Kvaliteten på bildet er milevis unna TV, noe man oppdager når man overfører det til TVen via HDMI. I tillegg hakker og stopper det innimellom. Og det skyldes ikke at fiberkabalen inn i huset mitt ikke er bred nok.

Et luksusproblem…
Jeg skjønner at dette er et luksusproblem. Det er på ingen måte verdens undergang. Kanskje jeg får det bedre av å slippe å engste meg grønn over et mulig tap i neste kamp for laget mitt? Kanskje familien ville applaudert at jeg ble mer interessert i Idol enn Premier League? Kanskje jeg rett og slett skal konkludere med at fotball er blitt for dyrt? At rettighetshaverne og TV-selskapene er blitt for grådige?

…som kan bli fotballens problem
Jeg skjønner jo at det er få som kan norsk som kan gjøre noe med prisen på Premier League og Champions League. Poenget mitt er at det for alle som lever av fotballproduktet er et tankekors og et faresignal at jeg med min fotballinteresse vurderer å stenge pengestrømmen til dem. Fotballrettigheter er blitt stykket opp, solgt til skyhøye priser til et virrvarr av plattformer og TV-selskaper og er i ferd med å drepe tålmodigheten til selv de av oss som er meget interesserte. Noen vil tape, jeg frykter at det er norsk fotball.

Følg Tom Staavi på Twitter

Få flere gode råd og tips om din privatøkonomi fra Dine Penger – trykk her for et godt tilbud på abonnement.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende