Ivar Petter Røeggen tapte i saken mot DnBNor. Her sammen med Randi Flesland i Forbrukerrådet.

Ivar Petter Røeggen tapte i lagmannsretten mot DnBNor. Her sammen med Randi Flesland i Forbrukerrådet. (Faksimile fra dinepenger.no.)

Dagens dom i rettsaken mellom Forbrukerrådet og DnB NOR er en trist dag for norske bankkunder. Det viser at banken har lov å selge noe dårlig til kundene, kamuflert som noe bra, sålenge de dårlige egenskapene er opplyst om i juridisk forstand. Produktenes store ulemper var pakket inn så komplisert at man måtte være finansprofessor for å forstå ulempene. Likevel var det godt nok for retten.

Mens produktene var i salg argumenterte bankene, også DnB NOR, for at produktet ga kundene aksjemarkedets avkastning uten risiko. Selv når Dine Penger konfronterte bankene med at det ikke var mulig, sendte bankene sine best skolerte medarbeidere for å ta en alvorsprat med oss i Dine Penger. Bankene argumenterte da enda hardere med hvorfor kundene ville få hele aksjemarkedets avkastning. Når rettsaken starter snudde DnB NOR fullstendig!

Nå innrømmet banken at kundene likevel ikke kunne forvente aksjemarkedets avkastning. Banken mente plutselig at kundene ikke kunne forvente aksjemarkedets avkastning, men at kundene burde forstått at de ikke kunne forvente aksjemarkedets avkastning. Dette må være tidenes frekkis! Og de fikk Borgarting lagmannsrett med på argumentasjon. Først argumenterer banken ovenfor kundene at de skal få 100 % av aksjemarkedets avkastning. Men når de bli trukket for retten, hevder de at det kunne ikke kundene likevel forvente, men at kunden burde forstått dette!

På finurlig vis har banken forledet kundene, samtidig som banken har vært svært påpasselig i sitt forsøk på ikke å lyve i juridisk forstand. Dommen viser at bankenes jurister har klart å formulere seg slik at de ikke kan bli tatt på produktinformasjonen i rettsalen i ettertid. Bankene har fortalt kundene at de skulle få aksjemarkedets avkastning uten risiko. Men i virkeligheten var det en svært utvannet utgave av aksjemarkedet banken ga kunden. Retten er enig i det, men de mener kunden burde forstått at kunden bare ville få en andel av aksjemarkedets avkastning.

I produktinformasjonen ga bankene kundene denne i-pose-og-sekk-illusjonen:  «Du er garantert 100 % av aksjeindeksens avkastning. Samtidig som du er garantert 100 % av investeringen tilbake».  Men bankene tåkela det avgjørende faktum at aksjeindeksen var en hjemmesnekret indeks, bankene hadde laget den selv. Indeksen ga nemlig kundene bare en liten del av aksjemarkedets avkastning. Mellom 80 % og 90 % av spareproduktet var nemlig plassert som innskudd i banken kunden hadde kjøpt produktet hos. Da er det ikke rart at den hjemmelagde indeksens avkastning var langt unna aksjemarkedets.

Bankene anbefalte kundene å låne penger til disse investeringene som for det meste besto av et helt vanlig bankinnskudd. I realiteten har bankene bedt kundene om å låne penger i banken til en høy rente for deretter å låne dem tilbake til den samme banken til en lavere rente!  I gjennomsnitt har lånerenten i disse produktene vært 1,6 prosentpoeng høyere enn renten kundene fikk på innskuddsdelen i produktene. Dette er historiens mest meningsløse transaksjoner noen bankkunder har blitt rådet til. Produktene som ble markedsført som å gi kundene en garanti mot tap, har faktisk gitt kundene et garantert tap for mesteparten av sparepengene! Alle forstår at det gir et garantert tap å låne penger til en høyere rente enn det man får på innskuddet. Men ingen kunder hadde mulighet til å forstå dette når bankene pakket inn dette faktum på en finurlig måte i produktinformasjonen.

Når bankkundene har et samlet akademisk fagmiljø i ryggen, samt at Finanstilsynet i praksis har forbudt produktene, er det liten tvil om produktenes manglende kvaliteter. Likevel er det ingen trøst for kundene i dag. Juridisk har bankene sitt på det tørre, i følge lagmannsretten.

Som jeg har blogget om tidligere, er det ikke risikoen i produktene hverken Dine Penger eller finansprofessorene har kritisert. Hvilken vei aksjemarkedet går, har ingen betydning for vurderingen av produktet. Det er faktisk det garantert tapet som er bakt inn i produktet som er grunnlaget i kritikken. Produktene er konstruert til å blåse opp kostnadene. Effektive kostnader i produktene ligger på 100-200 prosent! Men tegningsgebyret var jo bare 2,5 prosent, sier du? Nei, ikke helt. Les mer om det i min tidligere blogg her:

Heldigvis er nok ikke det siste ordet i saken sagt. Forbrukerrådet har vært klare på at de ønsker en prinsipiell avklaring, så neste skritt er Høyesterett.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende