Kommunevalgkampløfter + utrede bruk av ligningstakstene til eiendomsskatt + åpning for å differensiere mer mellom ulike bygg = mer eiendomsskatt

Selv om regjeringen har lovet å holde skattene på det nivået de var da regjeringsperioden begynte, kan vi anta at skattene i sum stiger. Eiendomsskatten blir nemlig av en merkelig grunn sjeldent tatt med i dette regnestykket. Budsjettet for 2012 inneholder noen grep som gjør det betydelig enklere for kommunene å innføre og praktisere eiendomsskatt. Og derfor kan vi trygt anta at denne skatten vil innføres i flere kommuner og bringe inn mer penger.

Det er frivillig for kommunene om de vil innføre eiendomsskatt.

Det er 193 av landets 430 kommuner som hadde innført eiendomsskatt i 2010 viser en oversikt fra Statistisk Sentralbyrå. Eiendomsskatten kan også variere kraftig fra kommune til kommune. Både fordi takseringsgrunnlaget kan variere, men også fordi skattesatsen kan settes mellom 2 og 7 promille av takstgrunnlaget.

Vil legge ligningstakstene til grunn?
I statsbudsjettet skriver regjeringen at man i 2012 vil vurdere å åpne for at kommunene kan ta i bruk det landsomfattende registeret for ligningstakst av alle boliger som grunnlag for beregning av eiendomsskatt. Hittil har kommunene måttet gjennomføre egen taksering hvis de ønsket å innføre eiendomsskatt. I Kristiansand brukte man for eksempel 25 millioner bare til taksering for å innføre skatten. Ved å la kommunene bruke det landsomfattende registeret for ligningstakst i forbindelse med formuesskatt, blir det langt enklere for kommunene både å innføre skatten og praktisere den. Det er vel det man kaller en «no brainer» å tippe at det vil bety langt flere kommuner med eiendomsskatt.

Åpner for å differensiere mer mellom ulike bygninger
Regjeringen åpner også i budsjettet for at kommunene kan differensiere mer mellom ulike boligtyper i kommunen. I budsjettet heter det at «Regjeringen foreslår å gi kommunene et nytt utskrivningsalternativ der det gis anledning til å skattlegge all eiendom i kommunene unntatt næringseiendom. Det betyr at de kan skattlegge bolig- og fritidseiendom samtidig som det lokale næringslivet skjermes».

Resultatet av dette må bety at det blir enda enklere for kommunene å innføre eiendomsskatt. Kommuner ønsker jo å gi sitt næringsliv best mulig vilkår. Ved å kunne holde næringsbygg utenfor ved innføring av eiendomsskatt, har man en bekymring mindre i kommunestyret når eiendomsskatten står på sakslisten.

Hvis vi skal spekulere litt videre, kan summen av de endringene vi her ser konturene av være at de typiske hyttekommunene i Norge kan få en gullkantet mulighet til å øke kommuneinntekten. I og med at ligningsverdien på såkalte sekundærboliger er 40 % av en antatt markedsverdi, mens primærbolig er satt til 25 % av antatt markedsverdien, ligger det i dagen at fritidsboliger også kan verdsettes til en høyere verdi når disse engang blir lagt til i det landsomfattende registeret. Eventuelt kan kommunene kanskje få anledning til selv å sette skatteverdien ut fra markedsverdien i lingingstakstregisteret, og der differensiere mellom boliger og hytter. Og siden hytteeiere normalt ikke bor i kommunen der de har fritidsbolig, har de heller ikke stemmerett i denne kommunen. Og dermed kan kommunestyrene her ha en fin mulighet for å finansiere noen av løftene i den nylige avsluttende kommunevalgkampen med litt mindre motstand fra dem som stemte dem inn.

Følg Tom Staavi på Twitter

Få flere gode råd og tips om din privatøkonomi fra Dine Penger – trykk her for et godt tilbud på abonnement.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende