I dag kommer du til å høre ordet «Handlingsregelen» veldig mange ganger. Leser du dette, har du en mulighet til å følge med i diskusjonen.

Handlingsreglen ble laget for å fase inn de enorme olje- og gassinntektene til nasjonen på en ryddig og langsiktig klok måte. Enkelt sagt sier handlingsregelen at «Statsbudsjettet årlig skal få tilført 4 % av det Statens pensjonsfond utland (oljefondet) er verdt ved årets begynnelse».

Når staten gjør opp sitt budsjett, later den som om den ikke har inntekter fra olje- og gassvirksomhet. I 2012 er regnestykket slik:

Inntekter uten olje 861 milliarder
- utgifter 1006 milliarder
= underskudd 145 milliarder

Dette er det såkalte oljekorrigerte underskuddet. For å få budsjettet i balanse, tar man 145 milliarder fra oljefondet. Staten har mye høyere årlige oljeinntekter enn dette. For 2012 antar man totale oljeinntekter på 377 milliarder. Den andelen av disse løpende oljeinntektene som overstiger 145 milliarder, blir derfor skutt inn i oljefondet og plassert i aksjer og rentepapairer.

Men det er altså disse 145 milliarder kronene som helst skal utgjøre mindre enn 4 % av oljefondet.

For å finne ut om man er innenfor handlingsregelen, må man vite hva oljefondets verdi er ved årets begynnelse. Det vet man ikke på det nåværende tidspunkt. Men i statsbudsjettet tipper regjeringen at fondet har en verdi på 3115 milliarder når vi skriver 1. januar 2012. Regner vi 4 % av dette beløpet, som handlingsregelen sier at vi skal bruke, blir det 125 milliarder. I 2012 betyr det at staten planlegger å bruke 20 milliarder (145-125) mer enn regelen tilsier. Det vi si et uttak av oljefondet i 2012 som utgjør 4,7 % av verdien når året starter.

Men stopp litt, det er ikke så enkelt

Det du har lest nå, er en forenkling. Men det viser deg prisnippet. Vi skal gjøre det litt vanskeligere. Det oljekorrigerte underskuddet, de 145 milliardene, påvirkes nemlig av en rekke forhold som endrer seg kraftig fra år til år. Skatteinntektene faller for eksempel i et år med lavkonjunktur samtidig som utgiftene til arbeidsledighetstrygd også stiger. Året etter kan man få høykonjunktur med økte skatteinntekter og lavere kostnader til ledighetstrygd. Det oljekorrigerte underskuddet kan derfor endre seg kraftig fra år til år, uten at det egentlig sier noe om statens langsiktige jafs av oljeformuen. I tillegg endres regnskapsprinsipper fra tid til annen som også får effekter på det oljekorrigerte underskuddet uten at man egentlig bruker mer eller mindre penger.

For å få et mer stabilt og sammenlignbart bilde av statens oljekorrigerte underskudd fra år til år, har økonomene i finansdepartementet laget noe de kaller det strukturelle oljekorrigerte underskuddet. Der renser man bort effektene av endringer som man antar reverseres raskt igjen. For 2012 har de beregnet det strukturelle oljekorrigerte underskuddet til 122,2 milliarder kroner. Og det er faktisk rett i underkant av 4 % av fondets antatte verdi ved begynnelsen av 2012.

Konklusjonen er at Sigbjørn Johnsen makter å gjøre jobben Stoltenberg hentet ham inn for. Nemlig å redusere bruken av oljepenger uten at alt for mange blir forbannet. Det er vanskelig å bli sint på en kar med en så koselig dialekt og en flott hatt.

Og slik ser det ut for oljefondet

Hvor finner vi igjen pengene i oljefondet? Da må vi sette opp resultatregnestykket for oljefondet slik regjeringen tror det blir i 2012. Det ser slik ut:

  Verdi ved årets begynnelse 3115 milliarder
+ netto kontantstrøm fra oljevirksomhet 352 milliarder
+ antatt avkastning gjennom året 196 milliarder
- over ført til statsbudsjettet (handlingsregelen) 120 milliarder
= verdi ved inngangen til 2013 3543 milliarder

Alle tall er hentet fra dagens pressemeldinger.

Men klarer vi å få 4 % realavkastning?

Svaret er nei, hittil har ikke realavkastningen i snitt vært over 4 % i følge regnestykkene hos oljefondet (www.nbim.no). Med andre ord er det slik at vi har brukt mer av oljefondet hvert eneste år enn vi egentlig hadde planlagt. Da handlingsregelen ble laget, var det realavkasntingen av oljefondet vi besluttet å bruke hvert år. På den måten tar vi ikke av fondets til enhver tid realverdi, vi forsyner oss bare av det fondet kaster av seg uten å ta penger frra fremtidige generasjoner. Tallet 4 % dukket opp som et anslag på denne hva realavkasntingen kom til å bli. Ergo må avkastningen i gjennomsnitt være disse 4 % pluss inflasjonsraten hvert eneste år. Det har den ikke vært.

Ser vi på forvaltningen fra 1999 da oljefondet startet opp, og frem til i dag, har fondet levert en realavkasnting i gjennomsnitt på omlag 3 %. Med andre ord har vi spist av fondets realverdi i perioden hvert eneste år hvis vi legger en slik gjennomsnittsbetraktning til grunn.

For 2012 gjenstår det å se hva avkatningen og inflasjonsraten blir. Men mye tyder på at tolkningen av handlingsregelen bør diskuteres. For hvis det fortsatt er enighet om at det kun er fondets realavkastning vi skal bruke, er det mye som tyder på at handlingsregelens prosenttall må justeres ned. Hvis vi opprettholdet 4 % som uttak, betyr det at vi også spiser av fondets verdi hvis ikke avkastningen av fondet blir høyere fremover.

Følg Tom Staavi på Twitter

Få flere gode råd og tips om din privatøkonomi fra Dine Penger – trykk her for et godt tilbud på abonnement.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende