Acta Kapitalforvaltning har gått på en real smell i Stavanger tingrett. Det gir ytterligere håp om at flere kunder kan få pengene sine tilbake.

Det er knapt måte på hva de ulike finansinstitusjonene har ment har vært kloke og velfunderte sparealternativer for vanlige mennesker. Lånefinansiert spekulasjon i næringseiendom kan knapt kalles en fornuftig forvaltning av en pensjonists penger.

Hva med individansvaret?

Jeg har gjennom år ment at mange av de kreative og idiotiske sparealternativene banker og andre finansinstitusjoner har prakket på folk, har vært av en slik art at kundene klart burde fått pengene igjen. Da blir jeg ofte møtte med argumentet om at jeg umyndiggjør folk. Et argument som går igjen er at man ikke bare grådig kan skrive under på en sparekontrakt, og så komme grinende noen år etterpå når det viste seg at man tapte penger.

Jeg har ingen intensjon om å verne voksne mennesker mot seg selv. Jeg mener tvert om at det norske samfunnet i større grad må kreve at individene tar mer ansvar for sitt eget liv. Med andre ord er det selvfølgelig slik at folk som har visst eller burde visst hva de gjorde, må ta ansvar for sine egne dumheter.

Men, vent nå litt

Men, og det er et stort men her, når man blir oppsøkt av selgere som juger deg rett opp i ansiktet, er det vanskelig å mene at kunden skjønte eller burde skjønt hva han eller hun skrev under på. For ett er sikkert, banken eller finansinstitusjonen har visst hva kunden skrev under på. Og selger visste eller burde visst at de eventyrlige avkastningsforventningene man har blafrer foran kunden i svært mange tilfeller har vært rent oppspinn og jug. I beste fall har avkastningsforventingene vært basert på noen forutsetninger som selger visste var helt urealistiske. Selger har også i mange tilfeller skjult produktets ekstreme kostnader så godt han har kunnet. Da er kunden blitt lurt.

Er det da riktig å frita jugefanten, altså selger, et ansvar? Når vi står med en person uten kunnskap og massiv tillit til selger, og en selger som vet eller burde vite at det han selger er gift for kunden, hvem bør da sitte igjen med ansvaret? Selger eller kunden?

Skal du stole på legen?

Hvis legen din skriver ut en resept på et legemiddel, skal du da stole på ham? Skal du sjekke legemiddelhåndboken? Skal du bytte fastlege fordi du ønsker en second opinion om hva som er riktig legemiddel for deg? Skal du ta deler av medisinstudiet selv for å være på den sikre siden?

Jeg tror de aller fleste tar resepten, går på apoteket og spiser de foreskrevne pillene med god tro på at man blir frisk. Og jeg er overbevist om at en lege som skriver ut feil legemiddel som han visste eller burde visst ikke var bra for deg, vil bli dømt. I verste fall får han fengselsstraff for å ha tatt livet av deg. Heldigvis har vi ikke mange slike leger. Men vi har hatt, i overført betydning, svært mange slike finansrådgivere.

Rettssakene står i kø

I denne konkrete saken faller retten ned på at Acta har operert med usannsynlige avkastningsforventninger og underspilt risikoen. Produktets ekstreme kostnader var noe «rådgiveren» ikke fortalte så mye om, og som kjøper heller ikke hadde forutsetninger til selv å gjøre regnestykker på. Kostnadene var så høye, sier de sakkyndige vitnene, at det ville vært et mirakel om kundene fikk igjen det de hadde investert, og følgelig langt mindre kunne håpe på avkastning. Dette er selvfølgelig forhold ved produktet og egenskapene som selger kjente til, i alle fall burde kjent til.

Retten mener også at det å selge en pensjonist et spareprodukt, med de nevnte forventningene og høy gearing for lånte penger, bryter med ansvaret en profesjonell finansaktør har etter loven. Noe det er lett å være enig i, men kundens egenskaper og livssituasjon bør ikke etter mitt syn gjøres til det viktige poenget i slike saker. Det må være produktegenskapene og selgers beskrivelse av dem som skal veie tyngst for rettens vurdering.

Retten legger også vekt på en uheldig interessekonflikt mellom Acta Kapitalformidlings interesse av å selge aksjer som de selv og Sundal Collier ville tjene høye honorarer for, og rådgiverens plikt til å ivareta kundens behov.

Slik jeg ser det har legen i dette tilfelle skrevet ut en medisin han burde skjønne var feil for pasienten. Men legen fokuserte mer på sitt eget honorar, og hvordan han kunne få det høyest mulig, enn å fokusere på hva pasienten trengte av medisin. Pasienten døde kanskje ikke, men han ble ganske syk. Og da har legen et ansvar, sier retten. Pasienten bør få erstatning.  

Acta har varslet at de anker saken.

Følg Tom Staavi på Twitter

Tips oss hvis dette innlegget er upassende