Acta er på nytt i hardt vær. (Bilde: Scanpix)

 

 

Acta er på nytt i hardt vær. (Bilde: Scanpix)

Mens fotballedere som kanskje har lurt andre profesjonelle fotballedere for småpenger blir kastet på glattcelle med full pressedekning, får finansmeglere lov å ture frem med salg av kreative spareløsninger som fører uvitende kunder lukt til fattighuset. Hvor er Økokrim når et tusentalls kunder høyst sannsynlig er blitt forledet til å tape milliarder? 

Intetanende kunder er lette bytter

Over år har Dine Penger dokumentert hvordan finansmeglere, finanshus og banker har ført folk ut i privatøkonomisk ulykke ved å drive kreativ markedsføring for finansielle produkter. Gevinstmuligheter overdrives, og ekstreme kostnader skjules. Med de grove historiene kundene forteller, er det merkelig at Finanstilsynet og for eksempel Økokrim ikke har gått hardere tilverks. I andre, og etter vårt syn betydelig mindre alvorlige saker, har Økokrim tatt på seg boksehanskene. I fotballsakene vi har hatt i høst, sitter siktelsene løst. Man har tydd til razzia og glattcelle med full pressedekning. Dette dreier seg om saker der beløpene er langt mindre og eventuelle lovbrudd har rammet profesjonelle aktører. Hvis de historiene en mengde kunder forteller oss, er sanne, bør både Økokrim og Finanstilsynet snart ta av seg silkehanskene.

Acta i vinden igjen

Finanshuset Acta er i vinden igjen. I negativ forstand. Nylig vant et pensjonistektepar over selskapet i Stavanger tingrett, der Acta dømmes til å betale paret 1,2 millioner kroner pluss saksomkostninger for tap de har hatt i et spareprodukt de ble solgt. På grunn av høye skjulte kostnader måtte investorene håpe på et mirakel for at dette i det hele tatt skulle gå i null, uttalte ekspertvitner i retten. Saken er anket til en høyere rettsinnstans. I kjølvannet av denne saken strømmer det på med historier til oss i Dine Penger og i andre medier.

Nå er det så mange historier fra nåværende og tidligere kunder hos Acta som forteller likelydende og til dels horrible historier, at det begynner å bli vanskelig ikke å se at det er et mønster her. Og det mønsteret tyder på en overivrig salgsorganisasjon som ikke har hatt kundens beste som mål, men sin egen inntjening. Og et sted på den veien er det i alle fall ikke åpenbart at de har holdt seg innenfor lovverket som regulerer finansbransjen. 

Det er mildt sagt vanskelig å forstå at det eneste rådgiveren Acta mener er riktig spareobjekt, er å lånefinansiere små, unoterte aksjeselskaper som attpåtil er kontrollert av Acta eller nærstående selskaper, der kostnadene er skjulte og høye. At de viser seg uselgelig for kunden i etterkant slik at kunden er låst inn, gjør ikke saken bedre.

Det virker nesten som om Finanstilsynet beskytter Acta. Dine Penger har bedt om å få utlevert rapporten etter et stedlig tilsyn som ble gjennomført i mars 2011 med en etterfølgende brevveksling. Finanstilsynet forteller at rapporten er unntatt offentligheten med bakgrunn blant annet i en lovhjemmel som omhandler retten til å skjule forretningshemmeligheter for selskaper som er satt under granskning. Dine Penger har problemer med å se hvilke forretningshemmeligheter som kan ligge skjult i brevveksling mellom tilsynet og selskapet i en sak der temaet er om selskapet eventuelt har lurt sine kunder.

Det begynner nå å bli parodisk at alle historiene som serveres og dokumenteres, ikke får noen konsekvenser. Et av Actaselskapene har riktignok ikke lenger konsesjon, men den leverte de frivillig fra seg, de ble ikke fratatt den. Det er åpenbart at pensjonister som må gå fra gård og grunn bare fordi de har fått anbefalt et spareopplegg, bør være en viktig sak for ansvarlige myndigheter.

Veien frem for den lille mann og kvinne er ekstremt lang, bratt og dyr

Dette gjelder langt fra bare Acta. Det er mange banker og finanshus der ute som har gitt kundene sparegift. Men veien frem for de som er utsatt, er uendelig lang. Paret omtalt i begynnelsen av saken har kanskje ikke råd til en runde til i retten. I Dine Penger tør vi ikke anbefale kunder å gå til retten, det fremstår som bingo. Selv i Røeggen-saken, der et samlet norsk akademikerkorps slakter produktet, oppleverer man å vinne i tingretten og tape i lagmannsretten. Og Røeggen tapte, sier finansprofessor Thore Johnsen, fordi retten ikke skjønte beregningene hans. Saken hans kan havne i Høyesterett, men det er likevel på høy tid at kundene får hjelp av offentlige myndigheter.

Hvor er Finanstilsynet og Økokrim når vanlige folk ender på fattighuset etter å ha blitt servert i beste fall halvsannheter om hva de er ledet inn i?

———————————————————————-

Her følger Dine Pengers brev til Finanstilsynet der vi klager på vedtaket om at vi ikke får innsyn i den foreløpige rapporten etter et stedlig tilsyn som ble foretatt hos Acta for nesten ett år siden :

KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG PÅ INNSYNSBEGJÆRING I FØLGENDE DOKUMENTER

Dine Penger klager herved avslaget om innsyn i nedenfor nevnte dokumenter inn til Finansdepartementet, med hjemmel i Offentleglova § 32 og Forvaltningsloven § 29.

Vi viser i den forbindelse særlig til Offentleglova § 11 om meirinnsyn:

§ 11. Meirinnsyn

Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn, skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn behovet for unntak.

Dine Penger viser til at hensynet til offentlig innsyn bør tillegges stor vekt i denne saken. Det er i offentlighetens interesse at alle forhold rundt Acta-konsernets forretningsvirksomhet belyses best mulig i det offentlige rom, særlig sett i lys av at Acta tidligere har fått en advarsel fra Finanstilsynet og fordi svært mange privatpersoner er berørt av Acta-konsernets forretningsvirksomhet ved at de har inngått kundeforhold med Acta. Det er i disse kundenes interesse å få vite mest mulig om hvilke deler av Actas virksomhet som eventuelt er under drøftelse mellom Finanstilsynet og konsernet.

Finanstilsynet og Finansdepartementet bør merke seg at Dine Penger den siste tiden har fått svært mange henvendelser fra bekymrede kunder som er påført store økonomiske tap som følge av investeringer i Acta-systemet. Dette er ytterligere aktualisert av at mange kunder har organisert seg i Investorgruppen 2011 og den ferske rettssaken i Stavanger tingrett der to kunder fikk medhold i erstatningssøksmål mot Acta Kapitalforvaltning. I den forbindelse er det i offentlighetens interesse å få innsyn i hva Finanstilsynet eventuelt har avdekket når det gjelder Actas aktivitet overfor kunder, og om det er tegn til brudd på eksisterende regelverk. Dine Penger mener at offentlighetens interesse av å få innsyn i brevvekslingen mellom Acta og Finanstilsynet etter stedlig tilsyn hos Acta i mars, bør veie tyngre enn taushetsplikt på grunn av hensynet til forretningsmessige forhold.

Spesielt vil et delvis innsyn hjemlet i Offentleglova § 11 kunne ivareta begge interesser, ved at forretningsmessige forhold som bør hemmeligholdes, kan utelates fra det Dine Penger får innsyn i. Det samme gjelder for de dokumentene som er krevd unntatt fra offentlighet på grunn av kundes personlige forhold. Delvis innsyn kan gis ved at personsensitive opplysninger sladdes fra dokumentet.

Dine Penger har i likhet med andre seriøse medier et samfunnsmessig oppdrag som går ut på å avdekke kritikkverdige forhold. Det er sterkt beklagelig hvis redaksjonen blir hindret fra å utføre viktige deler av dette oppdraget som følge av en, slik vi ser det, unødvendig streng praktisering av innsynsreglene.

Offentlig innsyn rundt hva Finanstilsynet avdekker under utføring av sin kontrollvirksomhet bør veie tungt også ut fra generelle erstatningsrettslige tapsbegrensningsprinsipper. Hvis det senere avdekkes at Finanstilsynet visste om regelbrudd i Actakonsernet, men holdt slik informasjon skjult for eksisterende kunder av hensyn til eierne, og at dette påførte kunder nye tap, kan man ikke utelukke at slik tilbakehold av informasjon vil kunne vurderes som klanderverdig.

Hensynet til offentlig innsyn bør også veie tungt i forhold til hensynet til potensielt nye kunder hos Acta Asset Management, som kan bli utsatt for overtalelser til å inngå avtaler som kanskje er til ugunst for dem selv sett i lys av hva som tidligere er avdekket av gebyromfang i Actakonsernet.

Alt dette tatt i betraktning ser Dine Penger det slik at de fleste grunner taler for at Finanstilsynet bør gi Dine Penger delvis innsyn i de nevnte dokumentene.

Vi gjør allerede nå oppmerksom på at Dine Penger høyst sannsynlig vil anke til Sivilombudsmannen dersom vår klage ikke fører frem. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende