Den enkelte boligkjøper kan ikke sørge for annet enn seg selv. Det er bankene og Kredittilsynet som nå har ansvaret for at ikke boligkjøperne går kollektiv lånebananas.

Jeg har i debatten rundt rentesettingen fra Norges Bank noen ganger pekt på hvorfor det påhviler bankene et særlig ansvar akkurat nå for å verne forbrukerne mot seg selv. Her er forklaringen.

Jeg mener at individet må ta ansvar for egne handlinger. Men noen ganger er det ikke nok at du tar ansvar for deg selv. Du kan like fullt bli rammet av andres dårskap. Det er litt slik på boligmarkedet. Tenk deg at du er en ansvarlig borger som går i banken din og gjerne vil ha lån til bolig. Du og banken blir enige om et lån på 2 millioner. Og sammen beregner dere at det går fint selv om lånerenten skulle bli vederstyggelig høy. Uansett om renten skulle tippe 9 %, har du fortsatt råd til både å leve og dekke dine avdrag. Vi tenker oss at du har 1 million i egenkapital fra tidligere bolig. Dermed kan du by 3 millioner for den boligen du har lyst på.

I nabobanken, der sitter han du konkurrerer om boligen med. Han har nøyaktig samme utgangspunkt som deg. Samme egenkapital, om lag samme inntekt og levekostnader. Men i den banken bryr de seg ikke så mye om sikkerhetsmargin. Også i nabobanken legger de inn en høyere rente, men der forutsetter de at hvis renten stiger så sløyfes avdraget og at levestandarden kan senkes betraktelig. Dessuten kan man jo forutsette at inntektene til lånekunden vil stige kraftig fremover. Jeg har sett regnestykker som vel må forutsette at lånekunden slutter å spise for at en høyere rente skal kunne betales. Dermed får din boligkonkurrent lov å strekke strikken og låne 2,5 million. Det gir han mulighet til å by helt opp til 3,5 million for den boligen dere konkurrerer om. Han vinner.

Så lenge du og banken din oppfører dere klokt og ansvarlig, får du ingen bolig hvis ikke de andre kjøperne og bankene også opptrer klokt og ansvarlig. Uten ansvarlig utlånspolitikk i alle bankene starter en lånekarusell som rammer alle. Og særlig når lånerentene er så lave som de er nå, er det en større fare for at dette skjer enn i en verden med høyere renter. Regnestykkene blir jo veldig morsomme når renten er så lav at det er gøy låne. Dette, kombinert med at enkelte banker konkurrerer aggressivt om nye markedsandeler og enkelte kunder er evige optimister på egne vegne, kan bli en farlig miks.

Man kan jo bare binde renten, hører jeg mange si. Jada, man kan det. Men erfaringene tilsier at da kan man faktisk få låne enda mer siden man «reduserer risikoen» fordi renten er kjent og bundet de neste tre eller fem årene. Jeg er litt usikker på hvor risikoreduserende dette er. Økonomien til den enkelte endres ikke veldig mye på en relativt kort rentebindingsperiode. Når fastrenten går ut etter tre år, kan kunden risikere å møte et mye høyere rentenivå og korthuset kan like fullt ramle sammen.

Så lenge Gjedrem må prioritere næringslivet og holde en lavere rente enn husholdningene strengt tatt trenger og kanskje ikke har godt av, må bankene sørge for at det ikke får alvorlige konsekvenser ved å føre en ansvarlig utlånspolitikk som ikke driver gjelden kraftig opp i husholdningene og fører til boligpriser som stiger mye mer enn inntektsveksten skulle tilsi. For den enkelte boligkjøper kan ikke alene sørge for annet enn seg selv og må forholde seg til det alle andre gjør. Jeg håper bankene tar denne oppgaven alvorlig. Og jeg håper Kredittilsynet hjelper dem med det.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende