Som forbruker er man enkelte ganger fullstendig prisgitt at man gjør avtaler med en seriøs aktør, og eller at det finnes myndighetsorganer som utfører en god nok kontroll. Det beste og sterkeste eksempelet for meg på dette, er når jeg setter meg inn i et fly. Da får jeg en ekstrem fornemmelse av at jeg totalt har gitt fra meg kontrollen over egen skjebne. VG har i dag en interessant artikkel om flysikkerhet og liste over flyselskaper som er svartelistet av luftfartsmyndighetene i Europa.  All den tid nordmenn er et svært bereist folk, anbefaler jeg alle å lese artikkelen og sterkt vurdere om man vil reise med et av selskapene på listen. Jeg gjør det i alle fall ikke.

Jeg tror om meg selv at jeg er rasjonell. Siden sannsynligheten for å komme ut for en alvorlig flyulykke er nærmest fraværende, bør jeg knapt tenke på at en flytur kan gå galt. Jeg gjør det likevel fordi rasjonalitet krever informasjon og innsikt. Det er veldig mange ganger farligere å kjøre bil enn å fly, er en frase jeg har hørt mange ganger. Det er sikkert riktig. Men samtidig oppgir jeg ikke kontrollen fullstendig når jeg setter meg bak rattet. Jeg kan påvirke min egen skjebne hvis noe uventet skulle skje. Dessuten kjenner jeg vedlikeholdsregime på min egen bil meget godt. Jeg både betaler regningen, som ofte er en utfordring, og jeg kan med selvsyn se at både bremsekalipper og klosser er nye. Om flyet vet jeg ingenting. Flyselskapene kan argumentere, og med rette, at de ikke har hatt alvorlige ulykker. Men det er som bonden som fant ut at han kunne bære litt mindre havre til hesten hver dag for å spare penger. Det gikk fint helt til hesten en dag plutselig døde. For flysikkerhet er et nulltoleranseområde for slurv. Den dagen flyet går i bakken fra 33 000 fot hvis man har strupet inn på vedlikeholdsbudsjettet eller sikkerhetsrutiner for øvrig, hjelper det ikke at det ligger en redningsvest under setet.

De siste årene har det vært et temmelig ensidig fokus på billettpriser når det kommer til flytjenester. Vi jager stadig billigere reiser. I Dine Penger forteller vi deg for eksempel når, hvor og hvordan du skal få tak i de billigste billettene. Og flyselskapene er om mulig enda mer ivrige. Det går knapt en dag uten at Norwegian sender meg en mail om at jeg kan fly til Roma, Milano, Praha eller Barcelona for mindre enn det det koster meg å komme til Gardermoen på billigste måte. Enkelte selskap har til og med solgt billetter for kroner 0. Du må betale skatter og avgifter, men intet til flyselskapet. Det er da jeg lurer på om de har råd til å fylle vingene med bensin og ha en ansatt til å sparke litt i dekkene før avgang. Enten er inntrykket som skapes feil, det er svært få billetter som selges til ekstremt lave priser. Eller så er billettprisene gjennomgående så billige at det truer driftsmarginene til selskapene. Og da er jeg bekymret for sikkerhet.

Flybilletter er noe så sjeldent som et gode jeg merker jeg blir mer komfortabel med jo mer jeg betaler for tjenesten. Jeg blir svært skeptisk hvis billetten er for billig. Det er uhyre viktig for meg at selskapene tjener penger. Ikke fordi jeg synes synd på Bjørn Kjos, men fordi jeg er opptatt av at de har et forsvarlig driftsgrunnlag slik at de tar sikkerheten på alvor.

Jeg merker at jeg føler meg tryggere når jeg flyr norskeide selskaper, enn med utenlandske. Det har sikkert noe med nærhet å gjøre. Men listen i VG nett gjengir er en tankevekker. Den får meg til å undre over flysikkerhet generelt. 

I markedsføringen for flyselskapene er det gjerne tre områder det fokuseres på: Pris, punktlighet og enkle rutiner. Jeg skulle ønske at man også tydelig kommuniserte og viste at sikkerhet står øverst på agendaen. Og hvis flybilletter er i ferd med å bli for billige, betaler jeg gladelig litt mer.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende