Hvis de rødgrønne er sikre på at mindre skatt betyr mindre velferd, er det fryktelig rart at de ikke vil øke skattene. For hvis «mindre skatt = mindre velferd» må «mer skatt = mer velferd». Er de mot mer velferd, eller?

Under hele valgkampen, for øvrig også i hele forrige valgkamp, er og var de rødgrønne klokkeklare på at det å senke skattene vil rasere velferdssamfunnet. Mindre skatt, sier de, betyr mindre til skole, helse, vei og alle andre gode formål. Kort sagt, mindre til velferd. Det kan jo tenkes de har rett i det. Det forskes for tiden på om den «skandinaviske modellen» med et høyt innslag av offentlig sektor, fordelingspolitikk og relativt liten forskjell mellom fattig og rik, gjør at samfunnskaken er størst mulig og utvikler seg best mulig. Tiden vil vise om man kan finne en slik sammenheng.

Men uansett om den finnes eller ikke, de rødgrønne tror åpenbart at det finnes en slik sammenheng. De tror at lavere skatt gir mindre velferd. Det som er rart, er at de ikke ønsker å øke skattene.

 Stoltenberg & co går til valg denne gangen på at skattene skal holdes på et uendret nivå. Faktisk er de veldig påpasselige med å understreke at skattene ikke skal økes, men at de kanskje skal gjøre en omfordeling av skattebyrden i folket. Dette var de også svært påpasselige med å understreke foran forrige valg. Hvorfor det?

Jeg får ikke dette til å henge sammen. Hvis man mener at lavere skatt gir mindre velferd, bør det være åpenbart at man må mene at høyere skatt gir mer velferd. Den eneste måten man kan vri seg ut av denne sammenhengen på, måtte være hvis man mener at dagens skattenivå er akkurat riktig. Alt under er feil, alt over er feil. Det er, for å si det mildt, lite sannsynlig.

Jeg forutsetter at selv de rødgrønne ikke har funnet, på millimeteren, likevektspunktet for optimal skattebyrde. Og da synes jeg det er rart at de ikke ønsker høyere skatt. For de må jo tro at høyere skatter gir mer velferd. Og de er jo ikke mot mer velferd.

Jeg finner den mest sannsynlige forklaringen på det manglende rødgrønne kravet om høyere skatter, at de ikke tør. Det er ingen vinnersak å gå til valg på høyere skatter fordi det rammer flere enn bare de rike. Det er de helt vanlige arbeidstagerne som i hovedsak alltid får svi når skattene økes. Og det tør de ikke. Det synes jeg er litt feigt. Hvis de ønsker et bedre samfunn, og tror at økte skatter er det som skal til for å oppnå den drømmen, så gå til valg på det.

Alternativet er at de slutter å bruke den hule «mindre skatt betyr lavere velferd»-propagandaen. Det er nemlig litt pinlig når du ikke tør å si resten.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende